Patient transfer skills and safety culture

Abstract

Background: Nursing practice includes a lot of patient handling and transfer movement, with high risk of work related back injuries. The article discusses employee perspectives on the meaning of a multi-component intervention and its impact on ergonomic patient transfer practice and safety culture. Method: This was a qualitative study using content analysis approach. Data were answers to open questions about patient transfer practice and the meaning of a multi-component intervention carried out in one Norwegian municipality. Research focus were on patient transfer skills, safety culture, and psychosocial climate at the workplace. Data gathered one and a half year after termination of the intervention. Purposive sampling included sixty-one health care personnel. All had been participating in the intervention. Results: The analysis revealed the theme "Competence, practice and health impact" with sub themes "Measures facilitates change" and "Influence over time". The intervention seemed to promote a safety climate with positive impact on employees' health. Further, the transfer movements were more comfortable and safe for the patients and they became more self-reliant. Comprehensive, educational, and technical measures facilitated for change. After intervention termination, the intervention had persistent influence over time on daily ergonomic patient transfer practices. Findings also revealed some challenges. Conclusion: The findings shed light on impact of management that focus on comprehensive educational measures for an entire staff at a local work place. The study do not provide transferability to other contexts, but nurse leaders can use study findings to inform their efforts on learning and culture change among the workforce.

Pleiepersonalets selvrapporterte evaluering av opplæring i ergonomisk forflytning, bruk av teknikker og hjelpemidler i en kommune - en longitudinell pilotstudie

“…Utviklingen har siden dreid seg mer mot ergonomisk forflytning uten løfting, friksjonsredusering, bruk av forflytningsutstyr og pasientens friske bevegelsesmønster (Andersen et al, 2014;Baptiste, Boda, Nelson, Lloyd & Lee, 2006;Lunde, 2011;Rogers, Buckheit & Ostendorf, 2013). Ergonomisk pasientforflytning er i dag en del av utdanningen for helsepersonell (Hellesø, Nordtug & Brataas, 2016;Lunde, 2011).…”

“…Det foreligger lite forskning som viser vedvarende nedgang i arbeidsrelaterte muskel-og skjelett plager ved innføring av forflytningsteknikker (Hogan, Greiner & O'Sullivan, 2014). Forskning tyder på at ergonomisk forflytningspraksis der flere tiltak settes inn samtidig, har større betydning for ansattes arbeidshelse enn intervensjoner med én type tiltak (Aslam et al, 2015;Choi & Brings, 2016;Hellesø et al, 2016;Martimo et al, 2008;Tullar et al, 2010;Wanless & Page, 2009).…”

“…Tidligere kvalitative funn fra samme kommune og prosjekt viser at ansatte opplevde tiltak med implementering av ergonomisk forflytningsteknikk som betydningsfullt for sin kompetanse, arbeidshelse og sikkerhet (Brataas et al, 2011;Hellesø et al, 2016). Implementeringen motiverte til bedre kvalitet i retningslinjer for pasientforflytning og samarbeid om gode løsninger for pasientene (Brataas et al, 2011;Hellesø et al, 2016). Det trengs imidlertid mer kunnskap om betydning over tid av slik tidsavgrenset opplaering med og bruk av ergonomisk forflytning.…”

“…Siden alle deltok i forflytningsopplaering, kunne alle bidra i utvikling av forflytningspraksis. Felles opplaering og inkludering kan medvirke til økt engasjement (Hurtado, Dumet, Greenspan & Rodriguez, 2018), og påvirke holdninger og utvikling av kultur for gode forflytningsmetoder i staben (Hellesø et al, 2016). Det at opplaeringen skjedde teoretisk og praktisk på kurs, og i felleskap på arbeidsplassen, ga rom for ulike opplaeringsmåter (Fogstad & Christensen, 2011;Hurtado et al, 2018;Lauridsen, 2007).…”

“…Retningslinjer, kartleggingsverktøy og forflytningsplaner ble utviklet for alle pasienter under opplaeringen (Hellesø et al, 2016). Disse kan siden vaere nyttige i kartlegging og utvikling av individuelle tiltak, der pasienten skal oppleve å bli forflyttet på etisk og behagelig måte (Brataas et al, 2011).…”