På leit etter læringsmiljøet i barnehagen: En synteserapport fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger

Abstract

Nasjonalt senter for Læringsmiljø og atferdsforskning fikk i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å utvikle et kunnskapsgrunnlag om læringsmiljø i barnehagen vinteren 2014. Utdanningsdirektoratet ønsket at Læringsmiljøsenteret ved Universitet i Stavanger skulle utarbeide en synteserapport som hovedsakelig sammenfattet skandinavisk forskning og omhandlet arbeid med læringsmiljø i barnehagen, med utgangspunkt i fire hovedfokusområder (Relasjoner, pedagogisk ledelse, hjem–barnehage-samarbeid og organisasjon og ledelse). Videre hadde Utdanningsdirektoratet tre følgende hovedproblemstillinger som de ønsket belyst: 1. Hva viser skandinavisk forskning om arbeid med pedagogisk ledelse, relasjoner, hjem–barnehage-samarbeid og organisasjon og ledelse? 2. Hvilke føringer og anbefalinger gis for arbeid med læringsmiljø i barnehagen, da på de fire områdene? 3. Hvilke fremtidige forskningsbehov er det på feltet? I januar 2015 startet Læringsmiljøsenteret arbeidet med synteserapporten, og arbeidet ble avsluttet i oktober 2015.

Forskningstrender i norske doktorgradsavhandlinger innen barnehagefeltet: en litteraturgjennomgang fra 2012 til 2022

“…Det har imidlertid vaert undersøkt doktoravhandlinger innen feltet barnepedagogikk i Sverige i tidsrommet 1980-1999 (Klerfelt, 2002) og småbarn (1-3 år) i Finland i perioden 1994-2009(Hännikäinen, 2010. Det har dessuten vaert gjennomført flere undersøkelser av barnehageforskning generelt i Norge (Alvestad et al, 2009;Bjørnestad & Samuelsson, 2012;Borg et al, 2008;Gulbrandsen et al, 2002;Kunnskapsdepartementet, 2018) og Norden (Evertsen et al, 2015;Furenes et al, 2021;Sommersel et al, 2013). En relativt fersk rapport om barnehageforskning i de skandinaviske landene (Furenes et al, 2021) viser tydelig økning i forskningsartikler med barnehagefokus.…”

“…Valg av metodisk tilnaerming har vaert undersøkt i tidligere forskningsoversikter (Borg et al, 2008;Evertsen et al, 2015;Furenes et al, 2021;Sommersel et al, 2013). Med unntak av Sommersel et al (2013) rapporter de andre oversiktene en klar overvekt av kvalitative metoder.…”

“…Tidligere oversikter over barnehageforskning har identifisert ulike tematiske områder i barnehagen som har blitt forsket på, for eksempel fagspesifikke tema som språk, matematikk og IKT (Alvestad et al, 2009;Borg et al, 2008), flerkulturelle tema (Alvestad et al, 2009), de yngste barna i barnehagen (Alvestad et al, 2009;Borg et al, 2008), natur og fysisk aktivitet (Alvestad et al, 2009), veiledning (Alvestad et al, 2009), kjønn og likestilling (Borg et al, 2008), inkludering (Borg et al, 2008;Guldbrandsen et al, 2002), medvirkning (Borg et al, 2008), fysisk miljø (Borg et al, 2008;Evertsen et al, 2015), relasjoner (Evertsen et al, 2015), organisasjon og pedagogisk ledelse (Evertsen et al, 2015; ) og hjem-barnehage-samarbeid (Evertsen et al, 2015). Ifølge Borg et al (2008) handlet mye av forskningen om livet i barnehagen.…”

“…Til tross for økt forskning på feltet har rapportene utpekt ulike områder hvor det trengs mer forskning (Evertsen et al, 2015;Furenes et al, 2021;Kunnskapsdepartementet, 2018), som eksempelvis tilknytning, laeringsmiljø og pedagogisk arbeid med de yngste barna.…”

Global Perspectives on Leadership in Early Childhood Education

“…Common to these studies is that ECEC teachers develop a sensitivity to working with children; this is described as both a gut feeling and a knowledge-based process. Common to the studies of Ulla (2017), Evertsen et al (2015), and Eik and Steines (2017) is the idea that employees believe it is necessary to use many professional judgements in their work. Bøe (2016) uses the term 'qualified improvisations' to refer to how ECEC teachers see the complexity of their work and new opportunities in both the work group and the community.…”