Opplysningens retorikk

Abstract

What does it mean to argue well? This is one of the central questions asked in studies of rhetoric. This article contributes to this discussion. Seeing the domain of rhetoric argumentation as questions discussed in the public sphere, and considering its main function being to enable citizens to make well-informed choices in these matters, I discuss which rhetorical devices that can be seen as legitimate in political debates. In order to do this, I enter into a dialog with Christian Kock's perspectives on acceptable argumentation. His contribution is well suited for scrutinizing rhetorical practices that obscure the debate. However, tried against concrete examples from political debates in the Norwegian election campaign in 2013, some of Kock's thoughts on what good rhetoric is, turns out to be inexpedient: 1) in order to discuss where to go one has to agree on the current position, 2) arguments have to be acceptable for most of the citizens, and 3) speculations in the hidden motifs of the opponent are irrelevant. In this article I will therefore propose a couple of remarks that can contribute to a further development of this sort of reflections on political communication. Sammendrag Hva det vil si å argumentere godt er et av retorikkens sentrale spørsmål. Denne artikkelen er et bidrag i denne diskusjonen. Med utgangspunkt i tanken om at retorikkens domene skal vaere spørsmål som diskuteres i offentligheten, og dens funksjon å sette borgerne i stand til å ta stilling i disse spørsmålene, drøfter jeg hvilke retoriske midler som kan regnes som legitime i politisk debatt. Dette gjør jeg ved å gå i dialog med Christian Kocks krav til saklig argumentasjon, formulert blant annet i De svarer ikke. Fordummende

Velgernes reaksjoner på retorikk i TV-debatter

“…for og mot de ulike partienes politikk, samt stille politikerne til ansvar for allerede gjennomført politikk (Andersen, 2016;Kock, 2011). I tillegg til denne informasjonsfunksjonen, skal de TV-sendte valgdebattene også engasjere publikum (jf.…”

“…Den kritiske retoriske debattforskningen gir forståelse for de retoriske mekanismer som er i spill i debattsituasjoner. Innen forskningen på skandinaviske debattformater har studier tatt for seg journalistenes spørsmålsstrategier og styring av debatten (Ekström & Berczes, 2008;Lantz, 2013;Vatnøy et al, 2016), politikernes retoriske strategier (Andersen, 2016;Gabrielsen et al, 2011;Kock, 2011), og hvordan valgsendinger oppfyller velgernes behov for informasjon om partiene og politikken de vil føre (Sandvik, 2016, Kock, 2017. Den danske studien Retorik der flytter stemmer (Jørgensen et al, 1994), er enestående i sitt slag i Skandinavia, ved at den forbinder aktørenes retorikk med publikums avstemninger.…”

«De bare krangler». Nordmenns holdningertil TV-sendte valgdebatter

“…Danske forskere har også beskrevet hvordan politikere unngår vanskelige spørsmål og kritikk i debatter ved å «forskyve» temaer og premisser (Gabrielsen et al, 2017). Empiriske studier har antydet at slike trekk også dominerer interaksjonen i norske TV-debatter (Nordeide, 2013;Andersen, 2016). Selv om denne forskningen ikke gir vurderinger av sjangerens effekt og betydning som sådan, gir den inngående kunnskap om de retoriske og journalistiske mekanismene som dominerer i disse debattformatene og som seernes reaksjoner og vurderinger må antas å basere seg på.…”