On the two perspectives on coordination ofknowledge flows: knowledge-enabling and control

Abstract

The purpose of this conceptual paper is to contribute to the understanding of the coordination of knowledge flows -an important theme for organizational performance. In this article, we identify, describe and compare two perspectives on coordination of knowledge flows: the "knowledge-enabling" and the "control" perspective. The "knowledge-enabling" perspective presents a design view on coordination of knowledge flows where coordination is essentially facilitated by the mechanism of organizational structure. The "control" perspective provides a management accounting view of coordination of knowledge flows that are visualized and managed through accounting and reporting practices. The main contribution of 2 this study is an analysis of the existing literature in the respective area and enhanced conceptual understanding of the coordination of knowledge flows of importance both for theory and practice.

Mellomlederen som «boundary spanner»i en distribuert organisasjon – kunnskapsstrømmens nødvendige mellomledd

“…Den distribuerte organiseringen gjør at enhetene kan danne egne nettverk med utgangspunkt i egen spesialisert kunnskap, slik at de forstår og tolker kunnskap ulikt (Kelly, 2006;Hildrum, 2008). Dette kompliserer kommunikasjons-og informasjonsstrømmen (Slettli og Grønhaug, 2016), som gjør at BS må vaere dynamisk og tilpasse seg flere ulike spesialistmiljøer (Webb, 1991).…”

“…Likevel er det viktig å poengtere at «kunnskapsstrømmer ikke nødvendigvis oppstår av seg selv» (Espedal og Gooderham, 2013, s. 36), og at en vil trenge mellomledere i rollen som BS for å skape, og i noen tilfeller vaere denne kunnskapsstrømmen (Ryan og O` Malley, 2016). Grunnen er at en bedrift med så mye spesialisert kunnskap, hvor partene er geografisk spredt, får mange variabler som kompliserer kommunikasjonen mellom enhetene (Hildrum, 2008;Hermanrud, 2013;Slettli og Grønhaug, 2016). Den foretrukne løsningen for å skape en felles forståelse er å benytte den aktøren som besitter generalistkompetanse og kjenner organisasjonen godt samt har gode sosiale ferdigheter -som ofte er mellomlederen (Floyd og Wooldridge, 1992;Roberts og Beamish, 2017).…”