Om å reise nordover til Hiddensee, «Dem letzen ord der freiheit innerhalb der grenzen»

Abstract

Året er 1989, bare få måneder før Den tyske demokratiske republikk (DDR) går i oppløsning. I Lutz Seilers prisbelønte roman Kruso (2014, norsk 2015) utspiller handlingen seg på den legendariske baltiske øya Hiddensee. Mange som har lidd skipbrudd innenfor systemet har reist til Hiddensee. Boken forteller om en gruppe intellektuelle og dissidenter på den østtyske ferieøya helt i utkanten av landet. I denne artikkelen ser jeg nærmere på noen av romanens tallrike motiver fra reiselitteraturgenren. Romanen Kruso benytter seg av ulike reisemotiver knyttet til robinsonaden for å skildre en avsidesliggende østtysk øy som et magisk sted der DDRs flyktninger kunne frigjøre seg fra vareøkonomiens fristelser og dermed bli resistent mot tanken på å prøve seg på et livsfarlig fluktforsøk over Østersjøen til Møn, det vil si Vesten. Bokens helt Kruso proklamerer en allmenn humanitet, der naturen på Hiddensee gir mennesket mulighet til å vokse. Kruso ser på friheten som en oppgave, og naturen fungerer som veileder.