Nyttige og mindre nyttige lærerkommentarer – slik elevene ser det

Abstract

SammendragTil tross for en etablert oppfatning av tilbakemeldingers betydning for laering, er elevenes oppfatning og vurdering av tilbakemelding et lite utforsket område. Hvilke tilbakemeldinger synes elevene er nyttige? Denne artikkelen presenterer en studie som undersøker hvilke laererkommentarer elever på ungdomstrinnet finner nyttige og mindre nyttige. Det empiriske materialet består av en spørreundersøkelse besvart av 159 elever fra 10. trinn i norsk ungdomsskole på grunnlag av en spesielt tilrettelagt tilbakemeldingssituasjon. Resultatene av spørreundersøkelsen viser at elevene foretrekker laererkommentarer på globale tekstnivå (som innhold, ideer og sjanger) og kommentarer som spesifikt forklarer hva eleven bør gjøre og hvorfor. Elevene setter pris på ros, men også kritiske kommentarer vurderes som nyttige. Resultatene drøftes med bakgrunn i tidligere forskning på området.Nøkkelord: Respons; laererkommentarer; skriving; vurdering; vurderingspreferanser; elevperspektiv AbstractEven though there is a general consensus that feedback is an important part of the learning process, there is little research on pupils' perceptions of feedback. This includes, for instance, what type of feedback students find useful. This article presents a study that investigates pupils in Norwegian lower secondary schools' perceptions about teacher comments on a writing sample. Data consist of a survey answered by 159 pupils from 10 th grade, based on a specifically adapted feedback situation. The results of the survey show that students prefer teacher comments which are on a global text level (such as content, ideas and genre), that are specific and which clearly formulate what the student should do and why. Students appreciate praise, but also consider critical comments useful. The results are compared with results from previous studies.

Connecting feedback, classroom research and Didaktik perspectives

“…I avhandlingen er det laererens muntlige tilbakemeldinger jeg er interessert i. I forskningslitteraturen er det imidlertid ikke alltid klare skiller mellom muntlige og skriftlige tilbakemeldinger, og de mest innflytelsesrike reviewartiklene (Black & Wiliam, 1998a;Hattie & Timperley, 2007;Kluger & DeNisi, 1996;Shute, 2008) (Cole, 2006). Innen skrivepedagogikken er det mest forskning på laereres skriftlige tilbakemeldinger på elevtekster (for norske studier, se Bueie, 2015Bueie, , 2016Igland, 2008…”

“…Et spørsmål som forskningen ikke gir et tilstrekkelig svar på, er om dette også kan vaere tilfelle for de yngste elevene, siden vi vet at de kan vaere spontane og umiddelbare i vaeremåte. Sett fra et elevperspektiv, viser forskning fra ungdomstrinnet at elever får tilbakemeldinger fra laererne for sent, derfor ser de ikke på den som nyttig (Bueie, 2016;Gamlem & Smith, 2013).…”

«Jeg vet ikke hva jeg skal skrive om!» - Læreres stillasbygging i oppstarten av skrivesituasjoner på barnetrinnet

“…Mange elever søker støtte hos laereren gjennom det velkjente sukket: «Jeg vet ikke hva jeg skal skrive om!» I denne artikkelen studerer vi hvordan to laerere støtter enkeltelever som strever med å få idéer til hva en fortelling skal handle om. Formålet med studien er å sette fokus på skrivelaererens individuelle stillasbygging i idéfasen, som et supplement til den mangfoldige forskningen på laererens respons på elevers tekstutkast underveis og mot slutten av skriveprosessen (Bueie, 2015(Bueie, , 2016Igland, 2009;Kvithyld & Aasen, 2011;Larsen, 2011;Lorentzen, 2014).…”

Elevers oppfatning av lærers tilbakemeldingspraksis: om sammenheng mellom graden av VfL-praksis og elevenes opplevde nytte av lærers skriftlige tilbakemeldinger i skriftlig norsk

“…Dette skjer, ifølge Gamlem og Smith, sjelden. Dette funnet er i samsvar med Bueie (2014;2015;2016) som i en rekke studier har utforsket elevers oppfatninger av laerers tilbakemeldingspraksis innenfor et VfL-rammeverk. Her kommer elevperspektivet fram på individnivå på bakgrunn av både kvalitative intervjudata og kvantitative data.…”