Musikkfestivalens kollektive effervesens

Abstract

Professor, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet aksel.tjora@ntnu.no SAMMENDRAG Festivaler har blitt viktige for formidling av levende populaermusikk og andre kulturuttrykk idet de trekker horder av publikum til byer og bygder hver eneste sommer. I denne artikkelen søker vi å forstå denne populariteten, og samtidig utnytte etablerte sosiologiske teorier for å utvikle en sosiologisk tilnaerming til festivalfenomenet. På bakgrunn av deltakerintervjuer på Pstereofestivalen i Trondheim sommeren 2015, identifiserer vi «festivalstemning» som et sentralt sosiologisk tema hvor faktorer som åpenhet, toleranse, å kunne snakke med hvem som helst, innenfor spesielle fysiske rammer, danner utgangspunktet for å oppleve fellesskapet som spesielt. Via en sosiologisk analyse av denne stemningen, med

Innrammet beruselse

“…Eksempler på dette er rave/houseparty, russefeiring, beachparty, pub crawl og festivaler, hvor bruk av rusmidler også er en sentral faktor for å forstå hva som skjer innenfor disse settingene. Dette er studier som analytisk er inspirert av Durkheim og hans begrep kollektive effervesens, Turners begrep communitas, og ritualteori mer generelt (Fjaer, Pedersen & Sandberg, 2016;Levang et al, 2017;Olaveson, 2004;Turner, 1995Turner, /1969Tutenges, 2013Tutenges, , 2015. Kollektiv effervesens beskriver en stemning eller tilstand av opphøyethet, oppstemthet, emosjonell intensitet, ekstase, oppløsning av hemninger eller liknende som de tilstedevaerende kan erfare under enkelte sosiale eller rituelle sammenkomster (Levang et al, 2017;Olaveson, 2004;Shilling & Mellor, 2011).…”

“…Dette er studier som analytisk er inspirert av Durkheim og hans begrep kollektive effervesens, Turners begrep communitas, og ritualteori mer generelt (Fjaer, Pedersen & Sandberg, 2016;Levang et al, 2017;Olaveson, 2004;Turner, 1995Turner, /1969Tutenges, 2013Tutenges, , 2015. Kollektiv effervesens beskriver en stemning eller tilstand av opphøyethet, oppstemthet, emosjonell intensitet, ekstase, oppløsning av hemninger eller liknende som de tilstedevaerende kan erfare under enkelte sosiale eller rituelle sammenkomster (Levang et al, 2017;Olaveson, 2004;Shilling & Mellor, 2011). Gjennom de sosiale sammenkomstene med tilhørende kollektive seremonier blir intense, boblende, berusende følelser (effervesens) overført til symboler og kollektive representasjoner, og de rituelle handlinger og praksiser skaper individets følelsesmessige tilknytning til hverandre og det kollektive (Durkheim, 1995;Henriksen & Sande, 1995;Møen, 2012;Olaveson, 2004;Shilling & Mellor, 2011).…”

“…Fjaer et al (2016) analyserer russefeiringen og studentenes bruk av busser som arena for fest og beruselse med tilhørende løssluppen atferd som en rituell produksjon av effervesens, og som gir deltakerne en erfaring av tilhørighet og fellesskap. Og til slutt, Levang et al (2017) tar i bruk kollektiv effervesens og communitas/liminalitet som inngang til å forstå festivalstemning sosiologisk. Denne teoretiske inngangen vil vi bygge videre på i analysen av alkohol og beruselse i fadderuken.…”

“…Slike spontane og korte intervjuer passet godt under fadderuken da deltakerne ofte var i bevegelse til og fra ulike arrangementer. Denne formen er også beskrevet av Levang et al (2017) under deres forskning knyttet til festivalfenomenet. Deltakerne ble informert om at intervjuene inngikk i en studie og spørsmålene var fokusert rundt temaene i intervjuguiden.…”

“…Bruk av alkohol og beruselse i forbindelse med fadderuken foregår innenfor en helt spesiell kontekst, og har, som allerede delvis vist, mange likhetstrekk med festivaler slik det er beskrevet av Levang et al (2017). Fadderarrangementet som helhet var rammet inn i en tydelig struktur og organisering med en målsetting om å gi studentene en god arena for å møtes og bli kjent med andre studenter og med laerestedet.…”