Møtet mellom skolens profesjonsforståelse og Kunnskapsløftet som styringsreform

Abstract

Denne artikkelen analyserer to sentrale sider ved Kunnskapsløftet - grunnleggende ferdigheter og kvalitetsvurdering – sett fra skolenivå. Hvordan tolkes disse sentrale sidene ved reformen av aktører på skolenivå? Empirien er hentet fra seks grunnskoler og fire videregående skoler, valgt ut etter prinsippet om maksimal variasjon. På bakgrunn av intervjuer med rektorer og lærere får vi et bilde av hvordan arbeidet med grunnleggende ferdigheter og vurdering foregår på disse ti skolene. Hvordan skoleledere og lærere arbeider med disse sentrale sidene ved Kunnskapsløftet, kan i neste omgang si noe om deres profesjonsforståelse. Samlet sett tyder vårt materiale på at reformen ikke har medført store endringer i skolenes profesjonsforståelse, slik det er eksemplifisert gjennom beretninger om kvalitetsarbeidet og de grunnleggende ferdighetene. Hvis hensikten med reformen har vært å myndiggjøre lærerprofesjonen, ser det ikke ut til at lærerne har fått tilstrekkelig informasjon til å oppfatte hvor dypt læreplanmålet om grunnleggende ferdigheter griper inn i de enkelte fagene, eller hvordan det nasjonale systemet for kvalitetsutvikling kan bidra til å styrke lærerarbeidet. Den politiske styringen ser også ut til å ha vært for svak; rektorene og lærerne i vårt materiale opplever ikke at disse forventningene er blitt kommunisert til dem. Analyserer vi empirien i lys av mekanismer for styring, ser vi at det er en spenning mellom profesjon og politikk og mellom sentralisering og desentralisering. Hvis hensikten har vært å legge til rette for profesjonelt selvstyre, ser ikke profesjonen ut til å ha tatt det rommet som blir tilbudt. Dermed strammes det politiske grepet i form av nasjonale veiledende retningslinjer og rapporteringskrav. En slik analyse innebærer imidlertid et syn på styring som forutsetter et tydelig skille mellom styring og forvaltning, mens grensene i praksis er uklare. Studier fra andre land viser at gode forbindelseslinjer mellom styrings- og forvaltningsnivåene kan være avgjørende for vellykket implementering av utdanningsreformer. Når det i vår studie ser ut til at slike dialoger er dårlig utviklet, kan det ligge et uutnyttet potensial for utviklingsorienterte prosesser nettopp i relasjonene mellom styringsnivåene og den lokale skole.

Ungdomsskolelæreres oppfatninger av tegning sett i lys av den grunnleggende ferdigheten "å skrive" i kunst og håndverk

“…Laereplankravet om å arbeide med grunnleggende ferdigheter i fagene ser ikke ut til å ha ført til systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene i faget på de aktuelle skolene (Hallås et al, 2012). Dette kan tyde på at faglige styringssignaler fremdeles er for svake (Møller et al, 2010). Hva laererne leser, oppfatter og bruker av støttemateriell i sin profesjonelle virksomhet er avhengig av tilgjengelighet og tydelighet i budskap.…”

“…LK06 som laereplanreform er preget av pågående oppdateringer (Kunnskapsdepartementet, 2010;Sivesind & Westbury, 2016) i en form av forhandlede prosesser (Aasen et al, 2012). Følgeevaluering av LK06 i perioden 2009-2012 påpekte at laereplankravet om å arbeide med de grunnleggende ferdigheter i fagene ikke reflekteres i undervisningen (Møller, Ottesen & Hertzberg, 2010). Dette forklares blant annet med at laerere har fått lite støtte i arbeidet med de grunnleggende ferdighetene (Rønning et al, 2008;Svenkerud, Klette & Hertzberg, 2012).…”

From general transfer to deep learning as argument for practical aesthetic school subjects?

“…However, the PAS have not been included in the outcomebased result-management system following the 2006 Reform. Administrative, economic, pedagogical, organizational and cultural frame factors (Møller, Ottesen, & Herzberg, 2010) seem to be in favour of math, science, reading and writing (first-language subjects). In spite of high expectations for the PAS in general education, we observe that these expectations are not present either in student experiences of these subjects in everyday school practice, or in how teachers experience the frame factors and their consequences.…”

Rammefaktorenes betydning for opplæringen i de praktisk-estetiske fagene - en casestudie

“…Organisasjonsmessige rammer handler om de sosiale forholdene og den kulturen som råder på laerervaerelset og ved skolen. På det nasjonale nivået skal politikere sørge for at skoleeierne har ressurser til å realisere den nasjonale skolepolitikken, mens politikere i kommunene har ansvar for å sørge for strategiske og økonomiske rammebetingelser og sikre at den nasjonale fellesskolen har god kvalitet (Møller et al, 2010). Rammer knyttet til elevene og deres kulturbakgrunn dreier seg om elevenes forutsetninger, deres skolemotivasjon og den støtte skolen får gjennom foreldresamarbeid og lokal kultur.…”

“…At det har pågått styringsendringer i skoleverket over lang tid kan ha bidratt til at skolene har prioritert styringsendringer som for eksempel at laererne på caseskolene er organisert i team for hvert trinn, og at disse har fått større frihet til å organisere undervisningen og fordele oppgaver på trinnet. Styringsreformen gir rom for en myndiggjøring av laerere og skoleledere som profesjonsutøvere (Møller et al, 2010). Resultatene viser at rektorene og laererne i de praktisk-estetiske fagene ikke fremstår som mer myndiggjorte med en klar bevissthet om kompetansemål, laeringsmål, laeringsaktiviteter og vurderingskriterier.…”