“…Det er anakronistisk å bruke termen destinasjon om pilegrimsmål i middelalderen, og det kan fortone seg som en variant av medievalisme, altså konstruksjoner av det middelalderske som ledd i identitetsbygging (Aavitsland 2006). Pilegrimsreiser tjener likevel som tematisk fordypning av fenomenet turisme, ettersom konsentrasjonen av pilegrimene, tilreisende med en ikke-yrkesmessig begrunnelse for sin reise, dannet basis for det man i dag gjenkjenner som betingelser for at et sted blir et reisemål: overnattings-og serveringstilbud i kroer og vertshus, transportløsninger som konsesjonerte pilegrimsskip (for eksempel fra England til Spania) og å tilkjenne beiterettighet til ridende pilegrimer, reisehåndbøker med rute og praktiske anbefalinger på veien til valfartsmålet, salg av pilegrimsutstyr og -effekter, alle mulige hjelpende og utnyttende hender.…”