Mentoroppfølging i lektorutdanningen: Hvordan oppfølging ved en mentor kan bidra til en god studiestart for lektorstudenter

Abstract

Frafall blant studenter som er i starten av studiet, er en stor utfordring for lærerutdanninger, og det er få norske studier som har undersøkt tiltak som kan imøtekomme frafallsproblematikk. Artikkelen belyser hvordan mentoroppfølging av lektorstudenter kan bidra til en god start på studiene. Mentoroppfølgingen som undersøkes her, innebærer at studentene er delt inn i grupper etter fagkombinasjon og møtes tre ganger per semester. Gruppene ledes av en veilederutdannet lærer med samme fagbakgrunn og som har sitt primære virke i skolen. Artikkelen bygger på intervjuer med studenter og mentorer og to spørreskjemaundersøkelser blant studentene. Funnene indikerer at førsteårs lektorstudenter har et stort behov for tiltak som bidrar til at de blir kjent med andre lektorstudenter som følger samme studieløp, men at organisatoriske tiltak som skal bidra til sosial integrasjon, også bør ha et innhold som er relevant for utdanningens formål. Artikkelen bidrar med kunnskap om at oppfølging ved en mentor kan imøtekomme utfordringer førsteårsstudenter kan ha både med å bli del av et studiefellesskap og med å starte utvikling av læreridentitet. I tillegg kan mentoroppfølging få frem utdanningsinnholdets relevans tidlig i studiet. Dette er kunnskap som også kan ha overføringsverdi til andre lærerutdanningsprogram.Nøkkelord: lærerutdanning, mentoroppfølging, utvikling av læreridentitet, identitetsdanning, studieengasjement, studiemiljø, frafallMentoring in teacher education:How mentoring may contribute to a good startAbstractDropout among students at the beginning of their studies is a major challenge for teacher education programmes. Few Norwegian studies have investigated activities aimed at addressing dropout issues in teacher education. This article highlights how mentoring can provide student teachers with a good start in their teacher education. In the empirical setting examined here, mentoring implies that student teachers were divided into groups by subject, and they met with their mentors three times per semester. The mentors leading these groups were schoolteachers with mentor education, who were teaching similar subjects to those that the students were studying. The data collection methods included interviews with the student teachers at the end of their first year of teacher education and with their mentors, and two student surveys. This article contributes to the literature by providing knowledge of how the challenges students may face at the beginning of their studies, can be addressed by activities that not only have a social agenda but also include content that is educationally relevant. Our results show that the mentoring activities investigated in this study helped the student teachers by allowing them to get to know other first year student teachers taking the same subjects, by broadening their insights into the teaching profession and enabling them to start developing a teacher identity, as well as by clarifying the relevance of the educational content early in the programme. This knowledge may also have transfer value to other teacher education programmes.Keywords: teacher education, mentoring, teacher identity development, identity formation, student engagement, study environment, student dropout

Lærarstudentar si oppleving av ei mentorordning i norsk grunnskulelærarutdanning

“…UiBs (UiB, 2018, 2020) og UiOs (Hatlevik & Lejonberg, 2019;Hatlevik et al, 2020) erfaringar frå mentorordningar gir viktige bidrag på eit felt vi har lite kunnskap om, men som er essensielle for å kunne forstå studentane si oppleving av studiekvalitet. Damsgaard (2019) har sett fokus på eit utvida studiekvalitetsomgrep, der vi i større grad tek inn mikroplanet og gir rom for studentane sine erfaringar med kvalitet i studia.…”

“…Begge ordningane knytte til laerarutdanning legg vekt på utviklinga av profesjonskunnskap og -identitet. Medan UiO henta mentorar frå praksisfeltet (Hatlevik & Lejonberg, 2019;Hatlevik et al, 2020), baserte ordninga vi har diskutert i denne artikkelen, seg på masterstudentar på veg ut i yrkeslivet. Fleire av dei omtala det å vere mentor som ein alternativ praksis, og hadde refleksjonar over sitt eige bidrag til laering i gruppene sine og korleis dette stod i høve til det dei hadde laert, erfart og opplevde vart forventa av dei som snart ferdig utdanna laerarar.…”

Universitetsskolers bidrag til utvikling av lærerutdanningen ved Universitetet i Oslo

“…Erfaringer fra enkelte sider ved universitetsskolesamarbeidet ved UiO er omtalt i tidligere publikasjoner (Engelien, Eriksen & Jakhelln, 2015;Hatlevik, Hunskaar & Eriksen, 2020;Hatlevik & Lejonberg, 2019;Hunskaar & Borge, 2015;Hunskaar & Eriksen, 2019;Jakhelln, Lund & Vestøl, 2017;Lejonberg, Elstad & Hunskaar, 2017;Lund & Eriksen, 2016;. Disse publikasjonene har omtalt innholdet i den første intensjonsavtalen mellom partene og gitt eksempler både på samarbeid om utvikling og gjennomføring av studietilbud på campus og i praksis, og på forsknings-og utviklingsarbeid i skolen.…”

“…Studentene har sitt innføringsemne i profesjonsfaget først i tredje semester, se figur 1. Tidligere tilbakemeldinger fra studentene tydet på at de hadde problemer med å identifisere hvilke andre studenter som også var lektorstudenter, og at de i liten grad identifiserte seg selv som lektorstudenter (Hatlevik & Lejonberg, 2019). Det var derfor ønskelig å iverksette et programtiltak som både ville tydeliggjøre programmets profesjonsprofil og kunne styrke studentenes tilknytning til Lektorprogrammet gjennom å øke kulltilhørigheten (jf.…”

“…I 2016 ble ordningen evaluert, og det ble nedsatt en prosjektgruppe med representanter fra ILS og universitetsskolene som videreutviklet ordningen. Den reviderte modellen for mentorordningen, Profesjonsrettet mentorordning (PROMO), er siden høsten 2016 tilbudt studenter på Lektorprogrammet (for en detaljert presentasjon av PROMO, se Hatlevik & Lejonberg, 2019). Mentorene er til daglig laerere i skolen med veilederutdanning, hovedsakelig ved nåvaerende eller tidligere universitetsskoler, med samme fag som studentene i sin gruppe.…”