Medication Withdrawal Trials in People Aged 65 Years and Older

Iyer, Shoba; Naganathan, Vasi; McLachlan, Andrew J.; Couteur, David G. Le

doi:10.2165/0002512-200825120-00004

Cited by 292 publications

(249 citation statements)

References 66 publications

Supporting

Mentioning

225

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Twenty-four of these articles were non-systematic reviews/editorials/commentaries [1,12,, three systematic reviews [43][44][45], five original research articles [46][47][48][49][50], one letter to the editor [51], two newsletters [52,53], one master thesis [54] and one conference paper [55]. The vast majority of the articles were published by an Australian first author (n = 26, five US, two UK, two Canada, one France, one Italy).…”

Section: Resultsmentioning

confidence: 99%

“…In 2008 Iyer et al [43] published a systematic review into the success and outcomes of medication withdrawal in older adults. They concluded that there was some evidence to support the benefits of deprescribing (e.g.…”

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

“…Alternative terms such as 'medication withdrawal' or 'medication cessation' are limited and multiple variations exist. This makes searching for research on this subject very difficult, and this difficulty has been highlighted in several systematic reviews [43,44]. Use of the term deprescribing, with a consistent definition, will mean that designing, identifying, comparing and, potentially, synthesizing research on this concept will be more effective.…”

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

See 2 more Smart Citations

A systematic review of the emerging definition of ‘deprescribing’ with network analysis: implications for future research and clinical practice.

Reeve

Gnjidic

Long

et al. 2015

Brit J Clinical Pharma

488

374

View full text Add to dashboard Cite

Aims The aim of this study was to identify what definitions have been published for the term ‘deprescribing’, and determine whether a unifying definition could be reached. A secondary aim was to uncover patterns between the published definitions which could explain any variation. Methods Systematic literature searches were performed (earliest records to February 2014) in MEDLINE, Embase, CINAHL, Informit, Scopus and Google Scholar. The terms deprescrib* or de‐prescrib* were employed as a keyword search in all fields. Conventional content analysis and word frequencies were used to identify characteristics of the definitions. Network analysis was conducted to visualize characteristic distribution across authors and articles. Results Following removal of duplicates, 231 articles were retrieved, 37 of which included a definition. Eight characteristics of the definitions were identified: use of the term stop/withdraw/cease/discontinue (35 articles), aspect of prescribing included e.g. long term therapy/inappropriate medications (n = 18), use of the term ‘process’ or ‘structured’ (n = 13), withdrawal is planned/supervised/judicious (n = 11), involving multiple steps (n = 7), includes dose reduction/substitution (n = 7), desired goals/outcomes described (n = 5) and involves tapering (n = 4). Network analysis did not reveal patterns responsible for variations in previously used definitions. Conclusions These findings show that there is lack of consensus on the definition of deprescribing. This article proposes the following definition: ‘Deprescribing is the process of withdrawal of an inappropriate medication, supervised by a health care professional with the goal of managing polypharmacy and improving outcomes’. This definition has not yet been externally validated and further work is required to develop an internationally accepted and appropriate definition.

show abstract

Section: Resultsmentioning

confidence: 99%

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

See 1 more Smart Citation

A systematic review of the emerging definition of ‘deprescribing’ with network analysis: implications for future research and clinical practice.

Reeve

Gnjidic

Long

et al. 2015

Brit J Clinical Pharma

488

374

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Given the growing numbers of people with dementia and hence with dementia and hypertension, and growing concerns over both polypharmacy and frailty, we propose that clinicians should audit carefully their treatment of hypertension in this group of patients, trials of safe withdrawal of antihypertensive therapy should be considered for this population (as have been done for the general population) [58][59] taking the wide range of outcomes identified in this review into account, and more work is required to clarify the factors that should determine when antihypertensive therapy should be withdrawn in the later stages of the dementia process.…”

Section: Orthostatic Hypotensionmentioning

confidence: 99%

Antihypertensive Treatment in People With Dementia

Wardt¹,

Logan²,

Conroy³

et al. 2014

Journal of the American Medical Directors Association

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Tilfeller hvor flere tilstander behandles samtidig er kompliserte. For eksempel kan seponering av diuretika vaere vellykket i forhold til hypertensjon, men forverring av hjertesvikt kan føre til behov for reintroduksjon (11).…”

Section: Sykdommen Kommer Tilbakeunclassified

Håndtering av seponeringsreaksjoner

Schjøtt¹,

Raknes²

2010

Tidsskriftet

View full text Add to dashboard Cite

Seksjon for klinisk farmakologi Laboratorium for klinisk biokjemi Haukeland universitetssykehus 5021 Bergen Guttorm Raknes Steigen legesenter 8283 LeinesfjordLeger bør ha kjennskap til viktige seponeringsreaksjoner for å kunne håndtere avslutning av legemiddelbehandling. Se også kunnskapsprøve på www.tidsskriftet.no/quizLeger er ofte tilbakeholdne med å avslutte medikamentbehandling, selv om nytten av legemidlet er usikker og pasienten bruker mange legemidler samtidig, med økt risiko for interaksjoner. Dette kan skyldes respekt for behandling iverksatt av kolleger, frykt for forverring av grunnsykdom eller bekymring for forholdet til pasienten. Seponering er ofte mindre problematisk enn forventet og kan vaere assosiert med helsegevinst (1). Materiale og metodeI denne artikkelen presenteres viktige seponeringsreaksjoner og strategier for å hånd-tere disse. Grunnlaget for artikkelen er ikkesystematiske litteratursøk i PubMed med et skjønnsmessig utvalg av artikler basert på forfatterenes erfaring innen feltet. Generelle momenterProblemer i forbindelse med seponering er i størst grad knyttet til legemidler som påvir-ker sentralnervesystemet og hjerte-og karapparatet (2). Mekanismene for slike reaksjoner er ufullstendig beskrevet, men endret cellulaer signalformidling og forbigående forstyrrelse av homøostatisk kontroll er sannsynligvis involvert. Dette understøttes av at pasienter kan få en rekke autonome symptomer ved seponering (3). Det er et problem at disse symptomene kan forveksles med forverring av grunnsykdom, noe som får leger til å reintrodusere medikamentet.Bortsett fra ved akutte tilstander eller forgiftning bør man som regel seponere ett legemiddel om gangen for best å vurdere effekten. Risiko for reaksjoner ved seponering av legemidler er sparsomt beskrevet i litteraturen. De retningslinjer som foreligger, er basert på observasjonelle studier og anbefalinger fra eksperter, og er ofte begrenset til visse legemiddel-og pasientgrupper. Legemiddelkomiteen i Västerbottens län i Sverige har samlet og systematisert kunnskap om avslutning av legemiddelbruk i boken FAS-UT, som identifiserer fem hovedtyper av seponeringsreaksjoner ved avslutning av legemiddelbehandling (4). Ved seponering av et legemiddel kan én eller flere av disse vaere involvert. ReboundeffekterBråseponering av enkelte legemidler kan føre til at symptomer man opprinnelig brukte legemidlet for, kommer tilbake i mer uttalt grad enn det som var utgangspunktet for behandlingen. Eksempler er forverret nesetetthet etter kronisk bruk av slimhinneavsvellende nesespray, blodtrykksstigning eller arytmi ved seponering av betablokker, og hodepine etter overforbruk av reseptfrie analgetika.Reboundeffekter kan kategoriseres som fysiologiske reaksjoner på seponering (3). For eksempel vil protonpumpehemmere gi kompensatorisk økt gastrinproduksjon som vil stimulere til økt saltsyrenivå og risiko for dyspepsi i lang tid etter seponering (4). Adjuvant behandling med H2-reseptorantagonister eller antacida kan derfor vaere aktuelt etter langvarig behandling med p...

show abstract

Medication Withdrawal Trials in People Aged 65 Years and Older

Cited by 292 publications

References 66 publications

A systematic review of the emerging definition of ‘deprescribing’ with network analysis: implications for future research and clinical practice.

A systematic review of the emerging definition of ‘deprescribing’ with network analysis: implications for future research and clinical practice.

Antihypertensive Treatment in People With Dementia

Håndtering av seponeringsreaksjoner

Contact Info

Product

Resources

About