Martin Luther og den inkarnatoriske virkelighetsforståelsen

Abstract

SAMMENDRAGLuther var opptatt av den frigjørende og fornyende kraft i evangeliet om Jesus som frelser. Det gir hans tenkning et narrativt og kristosentrisk preg. Tonaturkristologien er derfor et viktig strukturerende prinsipp i hans teologi, og han er kritisk til det han oppfatter som nestoriansk oppsplitting av det guddommelige og det menneskelige. Her mener han å stå sammen med den kirke som er katolsk i bekjennelsens betydning av ordet. Religiøsitet under moderniteten har normalt et mer teistisk preg som skiller seg fra Luthers insistering på alltid å se det guddommelige og det menneskelige sammen. NøkkelordMartin Luther, kristologi, nestorianisme, modernitet ABSTRACT The liberating and renewing power of the gospel of Jesus as Saviour was important for Luther. This gives his thought a narrative and Christocentric emphasis. Two-nature Christology is therefore the structuring principle of his theology, and he is critical towards what he considers Nestorian separations of the divine and the human. This corresponds in his view to true catholicity as referred to in the church's confessions. Religiosity under modernity has a theistic emphasis that differs from Luther's insistence on always seeing the divine and the human together.