‘Loved the Wedding, Invite Me to the Marriage’: The Secularisation of Weddings in Contemporary Britain

Abstract

This article explores the extent to which weddings have been secularised within contemporary Britain at both the societal/institutional (objective) and personal (subjective) levels. Firstly, I present an extremely brief historical sketch of the changing nature of weddings within Britain over the course of the last thousand years. I will also draw on statistical evidence to discuss the trends relating to weddings over the course of the last 160 years. Following on from this, I draw on interview data to explore the reasons why non-church attendees still opt for a religious marriage service. Finally, I conclude by relating both sets of material to the question of whether weddings may be seen as a site of secularisation within contemporary Britain and exploring the nature of this situation.

Becoming a Religious None: Irreligious Socialization and Disaffiliation

“…Yet, they would still maintain a religious identity, specific beliefs, and practice rites of passage within church doors. In other words, they would still for the most part retain cultural and family ties to their religion (Bibby and Grenville 2013;Day 2011;Demerath 2001;Inglis 2007;Lamoureux Scholes 2003;Meunier and Wilkins-Laflamme 2011;Thiessen 2012Thiessen , 2015Voas 2009;Walliss 2002;Zuckerman 2008).…”

Marginal Religious Affiliates in Canada: Little Reason to Expect Increased Church Involvement

“…See Lamoureux Scholes (), Walliss (), and Zuckerman () for additional research findings on motivations for those who attend religious services for religious holidays and rites of passage. Each study points to nonreligious reasons as the main predictors for selective church attendance.…”

Bryllup i avtradisjonaliseringens tidsalder

“…VIELSE: TRO, REFORTRYLLING OG PRAGMATISME Kirkelige vielsesseremonier går ned i mange land. I England velger seks av ti en borgerlig seremoni, men kirkelig vielse har beholdt en viss popularitet blant de som gifter seg for før-ste gang (Walliss, 2002). En undersøkelse viste at forestillinger om tradisjoner hadde betydning for valget (Walliss, 2002).…”

“…I England velger seks av ti en borgerlig seremoni, men kirkelig vielse har beholdt en viss popularitet blant de som gifter seg for før-ste gang (Walliss, 2002). En undersøkelse viste at forestillinger om tradisjoner hadde betydning for valget (Walliss, 2002). En kirkelig seremoni var ofte ikke var motivert av tro, men av vagt formulerte ideer om tradisjon eller den riktige måten å gjøre ting på, og det som er estetisk fint.…”

“…En kirkelig seremoni var ofte ikke var motivert av tro, men av vagt formulerte ideer om tradisjon eller den riktige måten å gjøre ting på, og det som er estetisk fint. Kirkebryllup er slik sett uthulet -det som gjenstår er et skinn av en tradisjon som engang hadde en dypere mening (Walliss, 2002). Informantene som avviste en religiøs seremoni, ønsket også å trekke på noen av de religiøse strukturene fordi det skaper høyti-delighet og en formell ramme.…”