Les trous du visage

Faye, Jean-Pierre

doi:10.3917/lignes0.021.0132

Cited by 1 publication

(1 citation statement)

References 0 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Biskop Paludan klaget over at allmuen kom med "Store Brudefølge til Kirken med Støi og Larm, Trommeslagere og Spillemaend til Kirkedøren, hvorved Almuens Andagt forstyrres, ja mange Letsindige vente udenfor Kirken til Brudeferden kommer, mange løbe ud af Kirken." 131 Nordahl Brun beskriver i 1806 "den Uskik at heele (Brude)Følge gick ind i Praestens Stue drak, spillede og dansede der. Og for all den Allarm faaer Sognepraesten 8 Mark og intet Offer.…”

Section: Kirken Som Sosial Arenaunclassified

Fra eneveldets scene mot representative forsamlinger: visitasen som offentlig arena i Norge, ca. 1750–1850

Bjerkås

2015

1700-tal

View full text Add to dashboard Cite

På 1700-tallet var kommunikasjonen mellom øvrighet og befolkning i Norge sterkt asymmetrisk. Mulighetene eneveldets undersåtter hadde til å formidle synspunkter og påvirke myndighetene kan deles i to typer. Den ene var individuell. Suplikkinstitusjonen ga enkeltindivider mulighet til å skrive bønneskriv til kongen.1 Til kategorien individuell kommunikasjon hører også muligheten for personlig audiens hos monarken. Den andre typen kommunikasjon var allmuesamlinger. Disse fant sted i lokalsamfunnet og var ansikt til ansikt-møter mellom allmuen som kollektiv og kongens representanter. Den typen faste allmuesamlinger som er mest studert i norsk sammenheng er bygdetinget, men det fantes andre. Gudstjenesten var uten sammenligning den arenaen hvor allmuen hyppigst møtte en av kongens tjenere, og kan dermed forstås som en allmuesamling. Men gudstjenestens sterkt ritualiserte preg gjorde den i mindre grad enn tinget til en interaksjonsarena.2 Innenfor det kirkelige systemet fantes likevel en annen institusjon som kunne fungere som en interaksjonsarena, nemlig visitasen.Visitasen var det geistlige embetsverkets viktigste kontrollinstans med menighetene og prestene. Både biskopene og prostene skulle gjennomføre visitaser hvor de, ifølge Christian V's Norske Lov, skulle "forfare hvorledis Praesten praediker, udlaegger Børnelaerdommen, uddeler Sacramenterne, og om de i alle Maade søm-melig staa deris Embede for og pryde det med et got Levnet." 3 Visitasene skulle sikre at den samme, rette laere ble forkynt i alle rikets kirker og innplantet i undersåttene. Sentralt i visitasjonsakten sto derfor overhøringen av ungdommen, og biskopen eller prosten skulle formane menigheten til å leve et moralsk liv etter den evangeliske laere.4 I eneveldets lovverk framstår bispe-og prostevisitasene altså som et utpreget kontrollinstrument.Samtidig var visitasene en arena hvor øvrigheten og allmuen kunne møtes til utveksling av synspunkter og informasjon. Visitasen kan sees som en lokalof-

show abstract

Section: Kirken Som Sosial Arenaunclassified

Fra eneveldets scene mot representative forsamlinger: visitasen som offentlig arena i Norge, ca. 1750–1850

Bjerkås

2015

1700-tal

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

Les trous du visage

Cited by 1 publication

References 0 publications

Fra eneveldets scene mot representative forsamlinger: visitasen som offentlig arena i Norge, ca. 1750–1850

Fra eneveldets scene mot representative forsamlinger: visitasen som offentlig arena i Norge, ca. 1750–1850

Contact Info

Product

Resources

About