Lektorstudenter i praksis: mestringsforventningerog vurderinger av veiledning

Abstract

SAMMENDRAGTema for denne studien er lektorstudenters vurderinger av veiledning i praksis. Data er innhentet fra studenter ved en lektorutdanning for 8-13. trinn når studentene er noe over halvveis i studiet: de har gjennomført faglig fordypning i to fag, og de har vaert i kortvarige praksisperioder på opptil tre uker. Snart skal lektorstudentene ut i en åtteukers praksisperiode. Dette bidraget bidrar til å belyse oppfatninger hos lektorstudenter på dette stadiet: Hvordan vurderer lektorstudentene praksisveiledere, hva kjennetegner deres oppfatninger om veiledning og hvordan vurderer de egne undervisningsferdigheter? Data er hentet fra 114 lektorstudenter og analysene er gjort med strukturell likningsmodellering (SEM). Analysene indikerer at lektorstudentene vurderer veilederes kompetanse som relativt god. De som vurderer veilederes kompetanse høyere, rapporterer også større tro på egne evner som laerer. De som ønsker høyere grad av klare tilbakemeldinger i veiledning, rapporterer også høyere grad av tro på egne evner. De studentene som vurderer tillit og trygghet høyere, rapporterer lavere grad av tro på egne evner. I lys av disse funnene diskuteres implikasjoner for veiledning i praksis. ABSTRACTThe focus of this contribution is on students in teacher education, studying to become secondary teachers. Data were gathered when the student teachers were slightly over halfway through their education; they have specialized in two subjects, been in short practicum periods of up to three weeks, and were preparing for an eight-week field placement. This research sought to illuminate the following: At that juncture in their learning, how do these students perceive their mentors' competence? What characterized their beliefs about mentoring, and how are such perceptions associated with student teachers' self-efficacy? The analysis indicated that the students considered their mentors' mentoring skills as relatively good. Those reporting higher levels of perceived competence among mentors also reported higher levels of self-efficacy. Those who desired higher levels of clear feedback in mentoring also reported higher levels of self-efficacy. Those who placed a higher value on trust and confidence in mentoring reported lower levels of self-efficacy. Implications for mentoring in teacher education are discussed.

Posisjonering i kunnskapsrelasjoner: En kasusstudie om FoU-veiledning i grunnskolelærerutdanningen

“…I Sverige finner for eksempel Lejonberg og Tiplic (2016) i en spørreundersøkelse med 457 nyutdannede laerere at klar veiledning, hvor studentene evalueres, får råd og tilbakemeldinger, oppleves positivt av veisøkeren. Liknende resultater vises også fra norsk kontekst, hvor Lejonberg (2018) har undersøkt 114 lektorstudenters oppfatninger om veiledning. Lejonberg, Elstad, Sandvik, Solhaug og Christophersens (2018) spørreundersøkelse hvor 382 laerer studenter deltok med sine synspunkter på «developmental mentoring» hvor samarbeid og meningsutvekslinger er sentralt, viser imidlertid at denne tilnaermingen også kan oppleves utviklende for studentene.…”

Hvordan påvirker veilederutdanningene utøvelse av veilederrollen? En analyse av forventninger uttrykt i styringsdokumenter, forskning og faglitteratur

“…Egne funn (Lejonberg & Tiplic, 2016) indikerer at en veilederrolle karakterisert av det å gi råd og å kommunisere sine meninger, altså en mer guidende rolle også kan vaere hensiktsmessig. En annen studie viser at laererstudentenes ønske om å få klare tilbakemeldinger i veiledning er positivt assosiert med tro på egne evner (Lejonberg, 2018). Funnet indikerer at laererstudenters profesjonelle selvtillit i laererrollen kan vaere av betydning for hvor mottakelige man er for veilederes innspill.…”

Praksisveiledning og lærerstudenters profesjonelle utvikling. Om utviklende kunnskapsprosesser i lærerutdanningens praksisveiledning

“…(Ohnstad og Munthe, 2010). I en ny studie av laererstudenters vurdering av egen praksisveiledning, finner for eksempel Lejonberg (2018) at studentene etterspør «klar veiledning» i sin praksis (s. 313). Med det menes en form for veiledning hvor praksisveiledere gir tydelige tilbakemeldinger og råd om hvordan yrkesutøvelsen bør vaere.…”

“…Ved å argumentere for at veileders merkunnskap bør ha plass i praksisveiledning, er det kanskje naerliggende å slutte at han eller hun bør opptre som rådgiver i møte med studenter under utdanning. Vi har ovenfor sett at empirisk forskning viser at praksisveiledere er tilbøyelige til å formilde råd (Sundli, 2001;Crasborn mfl., 2011;Lejonberg, 2018). En fallgruve vil her vaere om praksislaerer opptrer som om de vet best (Ulvik mfl., 2017) og formidler råd som studenter oppfatter at er krav som skal som følges.…”