Kvinnelige jurister i akademia: ikke lenger «inntrengere i en mannskultur»?

Abstract

SAMMENDRAGKvinner er fortsatt underrepresenterte i akademiske toppstillinger på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, til tross for at kvinner har vaert i flertall blant studentene i 20 år. I artikkelen drøftes funnene fra en dybdeintervjuundersøkelse foretatt blant 48 jurister i faste vitenskapelige stillinger ved dette fakultetet i 2016, like mange kvinner som menn. Kjønnsbalansen her skiller seg ikke vesentlig fra den norske universitetssektoren for øvrig, i det 71 prosent av professorene er menn, og kvinner er relativt lite synlige som faglige autoriteter på pensum og som forelesere. Dekanatet består kun av menn, og miljøet har tradisjonelt vaert preget av hierarki, «revirtenkning» og bataljer mellom «alfahanner». I artikkelen forklares underrepresentasjonen av kvinner som resultat av et samspill mellom strukturelle og fagkulturelle forhold. Samtidig fokuseres det på endringer som har skjedd blant annet som følge av foryngelsen av ansattstaben og at fakultetet har drevet en forholdsvis aktiv politikk for å rekruttere kvinner de siste 10-12 årene, som har ført til at det nå framstår som en mer attraktiv arbeidsplass for kvinner. I undersøkelsen ble det avdekket likestillingsproblemer som kaller på videre forskning, deriblant spørsmålet om uønsket seksuell oppmerksomhet. ABSTRACT Law and Gender in Transition: Why Are There Still Few Female Law Professors?Women are still underrepresented in academic top positions at the Faculty of Law, University of Oslo, despite a majority of female students in the last 20 years. The article discusses findings from interviews conducted among 48 female and male lawyers employed in permanent academic positions at this faculty in 2016. The gender balance here does not differ significantly from the Norwegian university sector at large, as 71 % of professors are men and women are relatively invisible as academic authorities on the curriculum as well as lecturers. The elected leadership consists only of men, and the environment has traditionally been characterized by hierarchical «territorial thinking» and battles between «alpha males». The article explains the underrepresentation of women as a result of interactions between structural and cultural conditions. However, it also focusses on changes which have occurred over the past 10 to 12 years, partly as a result of the old staff being retired, partly as a result of the faculty's policies of recruiting women academics. The study also reveals gender equality issues that call for further research, including the problem of unwanted sexual attention.

Kjønnsbalanse gjennom aksjonsforskning og lokal kunnskaping

“…Brandser og Sümer (2017) viser at ubevisste kjønnsstereotyper fortsatt bidrar sterkt til utdefinering av kvinners innsats og faglige interesser. Andre har argumentert for at kjønn fortsatt fungerer som strukturell barriere (Ulvestad 2017), og at det finnes kjønnede hierarkier i fagkulturer (Korsvik 2017).…”

“…Samtidig er det forskning som viser at det også er tydelige tegn på endring (Stewart og Valian 2018;Korsvik 2017;Rosser 2012) og at andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger øker. I Norge har andelen kvinnelige professorer steget fra 16 til 29 prosent fra 2000 til 2017, altså en gjennomsnittlig økning på omlag én prosent pr.…”