Kunsten å gå: Pilegrimsvandring og subjektiv livskvalitet

Abstract

Målet med studien: å undersøke hvordan en pilegrimstur påvirker deltakernes subjektive livskvalitet og hvilke faktorer som muligens kan identifiseres som støttende for den enkelte deltakers subjektive livskvalitet. Design: I prosjektet "Kunsten å gå", ble elleve deltakere (alder 38-70) fra en organisert mestringsgruppe fulgt opp før og etter deres 6-16 dager lange pilegrimsvandring i Spania. Tiltaket ble tilbudt som et helsefremmende initiativ. Pre-og postmålinger av subjektiv livskvalitet (SWLS; tilfredshet med livet, WEMWBS; mental wellbeing og PG; personlig vekst) alle med tre repeterte målinger (før, like etter tur og 14 dager etter tur), ble etterfulgt av individuelle intervju. Funn: Pilegrimsturen hadde stor innflytelse på deltakernes subjektive livskvalitet, men turen hadde ulik betydning for deltakerne, målt med tre ulike tilnaerminger. Effektstørrelsene viste endringer med middels og liten effekt. Åtte ulike temaer knyttet til gjennomføringen av pilegrimsturen ble funnet på tvers av materialet, og ble identifisert som psykologisk støttende: livsmestring, fellesskap, selvaksept, fysiske utfordringer, sanseopplevelser, opplevelse av mening, glede og latter samt lekenhet. Praktiske implikasjoner: Studien gir støtte for at langdistansevandring, slik som pilegrimsvandring, har betydelig helsefremmende potensiale, gitt at rammene er velorganiserte og at deltakeren har mulighet til å realisere noen av de identifiserte støttende faktorene. Verdi: Denne enkeltstudien gir systematisk kunnskap om hvordan de støttende faktorene påvirker forståelsen av pilegrimsvandring som et helsefremmende tiltak.

Stilla og ropet – kunstnerisk (ut)forskning gjennom fem elastiske byggekomponenter

“…For å belyse forskningsspørsmålet ut fra empiri, blir to ulike tidligere utførte kasusstudier reanalysert og tolket fra et kreativitets-og livskvalitetsperspektiv. Kasusene gir støtte for at en endring i livskvalitet finner sted gjennom et organisert kulturtilbud der deltakerne må vaere aktive og by på seg selv som en del av prosessen (se Løvoll & Torrissen, 2020;Torrissen et al, 2017). Kasusene har til felles at de studerer prosesser som skjer innenfor grupper av personer som får et tilbud om deltakelse gjennom frivillige rus-og psykiatritjenester.…”

“…Forskning gjennom standardiserte måletilnaerminger for livskvalitet før og etter turen ga støtte for at pilegrimsvandringen hadde en styrkende effekt på deltakernes subjektive livskvalitet (livstilfredshet, mental well being og personlig vekst), i alle fall på kort sikt, men også 14 dager etter turen var det en positiv endring i målingene, sammenlignet med målinger før pilegrimsturen (Løvoll & Torrissen, 2020). I en utforskning av personlig vekst, som en av underdimensjonene ved subjektiv livskvalitet, kom det fram at en positiv endring opprettholdt fra rett etter turen til 14 dager etter turen med en målbar effekt.…”

“…Temaene som gikk igjen i begge kasusstudiene viser at disse kreative praksisene på mange måter er uttrykk for eudaimoni, der nettopp utvikling av individuelle potensial i et samskapende fellesskap, utvikling av verdier gjennom en aktiv meningssøkende og reflekterende prosess, og utvikling av sosiale relasjoner i et støttende sosialt fellesskap er identifisert, både i teatret og gjennom pilegrimsvandringen. En sammenkobling mellom kreativitet og livskvalitet støttes i en forståelse av psykologisk vekst (Ryff, 2017), noe som kan gi en forklaring på funnet fra pilegrimsvandringen, der personlig vekst, målt med spørreskjema, ble identifisert (Løvoll & Torrissen, 2020). Funnene gir støtte til eksisterende forskning på sammenhenger mellom kultur og helse (Fancourt & Finn, 2019), men bidrar med nyanserte perspektiver fra positiv psykologi, i tillegg til en aktualisering i den norske konteksten.…”