KAPITTEL 2 Selvhjelpsgrupper og behandlingsgruppers tilnærming til personlig endring – hva er likt og ulikt?

Abstract

In this chapter, the author discusses how, and to which extent, self-help groups differ from treatment groups in their approach to personal transformation. The focus is on the self-help group’s work, exploring what kind of community a self-help group is and what is happening there. The chapter compares two main models for self-organized self-help groups and points out some common “therapeutic mechanisms” that are also shared by therapy groups. At the same time there are interesting differences, not only between professional group therapy and self-help groups, but also between a 12-step group (e.g. Anonymous Alcoholics) and a typical “Self-help Norway group”. Self-help Norway is more psychologically oriented and emphasizes personal autonomy and self-control, while AA groups build up under a strong collective identity and view self-control as an illusory target for an addict. The author argues that the primary objective of self-help groups is not making new intimate friends. The therapeutic effectiveness of self-help groups seems to depend on that the intimacy and confidentiality within the group does not transform it into a “new family”. It is the quality of becoming “confidential strangers” that is the clue here.

En kritisk diskusjon av ‘tematisk analyse etter Braun og Clarke (2006)’ i naturfagdidaktiske studier

“…fortolkende, poststrukturalisme, konstruktivistisk) (Madill, 2015), men for enkelthets skyld forholder jeg meg her til inndelingen i positivistisk og kvalitativ retning slik Braun og Clarke (2022, s.6) gjør det. Disse ulike retningene innebaerer ulike tilnaerminger til å studere en sosial virkelighet på, og påvirker hvordan forskeren gjennomfører forskning i praksis -hvordan man forholder seg til forskningsfeltet, stiller spørsmål, velger metoder og oppfatter hvordan kunnskapsutvikling foregår (Brottveit, 2018). Ifølge Braun og Clarke (2018;2021a) gir det seg utslag i minst tre tilnaerminger til tematisk analyse: kodereliabilitets TA, refleksiv TA og kodebok TA, som er forbundet til ulike vitenskapsteoretiske retninger.…”

“…For å velge ut artikler til å diskutere tematisk analyse gikk jeg igjennom alle numrene av Nordina fra og med 2007 (siden Braun og Clarke publiserte sin artikkel i 2006, så antar jeg at ingen brukte denne referansen før 2007). For hver artikkel, leste jeg metodedelen og referanselistene for å finne hvilke artikler som refererte til Braun og Clarke (2006) Min lesing av de utvalgte artiklene kan betegnes som kritisk tekstanalyse (Brottveit, 2018), der jeg forsøkte å utforske og stille kritiske spørsmål til tematisk analyse ved hjelp av Braun og Clarkes (2021a) evalueringsverktøy med 20 spørsmål (gjengitt i originalform i vedlegget). Svar på en del av de totalt 20 spørsmålene i verktøyet får man lett ved å lete i teksten, mens andre spørsmål krever mer tolkningsarbeid, slik som å tolke forskernes antakelser og bakgrunner for å bruke tematisk analyse.…”

Overgrepsutsattes erfaringer med spesialiserte lavterskeltilbud

“…Møtet med andre utsatte: solidarisk gjenkjennelse og erfaringsutveksling Emosjonell kontakt og gjenkjennelse mellom likeverdige deltakere beskrives som et mål både i terapeutiske grupper og selvhjelpsgrupper (Brottveit, 2019). Blant våre informanter fortalte alle som hadde deltatt i selvhjelps-eller samtalegrupper, at det hadde hatt avgjørende betydning for deres bearbeiding og mestring etter overgrep.…”

“…Dette er ikke overraskende. Erfaringen av gjensidig støtte beskrives som helt sentralt i psykososialt arbeid med grupper (Brottveit, 2019;Shulman, 2015), som grunnleggende bygger på at alle har ressurser og styrker, til tross for dramatiske erfaringer.…”