Kan vi forutsi selvmord?

Ekeberg, Øivind; Hem, Erlend

doi:10.4045/tidsskr.17.0573

Cited by 4 publications

(6 citation statements)

References 6 publications

(7 reference statements)

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Saerlig bruken av selvmordsrisikovurderinger er omdiskutert (7,15). Vi mener at slike kan vaere nyttige for å kunne forutsi selvmord på kort sikt (16,17). Hvis man ikke mente det, burde man ikke ha en lov som godtar alvorlig selvmordsfare som et tilleggskriterium ved tvangsinnleggelse.…”

Section: Prosedyrer Versus Empatiunclassified

“…De mener også at en slik undersøkelse kan forsterke opplevelsen av kontrolltap ved at en ekspert tar over ansvaret for pasientens liv. Vi mener at det ikke er noen motsetning her (16,17). Det er fullt mulig å både foreta en vurdering av selvmordsfare, iverksette beskyttende tiltak og vaere ivaretagende, empatisk og interessert i pasientens liv og historie.…”

Section: Hva Skal VI Gjøre?unclassified

See 1 more Smart Citation

Hvorfor går ikke selvmordsraten ned i Norge?

Ekeberg¹,

Hem²

2019

Tidsskriftet

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Hvorfor går ikke selvmordsraten ned i Norge? | Tidsskrift for Den norske legeforening Hvorfor går ikke selvmordsraten ned i Norge? KRONIKK ØIVIND EKEBERG Øivind Ekeberg er spesialrådgiver ved Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus, og professor emeritus ved Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo. Han har i 35 år arbeidet klinisk og forskningsmessig med selvmordsforebygging. Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

show abstract

Section: Prosedyrer Versus Empatiunclassified

Section: Hva Skal VI Gjøre?unclassified

Hvorfor går ikke selvmordsraten ned i Norge?

Ekeberg¹,

Hem²

2019

Tidsskriftet

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…suicidologi nr 2/2018 FAGARTIKKEL debattinnlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening vises det til at man må nyansere mellom vurdering av selvmordsfare på kort og lang sikt, og at dagens selvmordsrisikovurderinger brukes til å iverksette beskyttende tiltak overfor pasienter med selvmordsproblematikk (Ekeberg & Hem 2017).…”

Section: Bruk Av Strukturerte Selvmordsrisikovurderinger I Dagens Norunclassified

“…Det bør understrekes at det ikke trenger å vaere noe motsetningsforhold mellom en individuell klinisk vurdering og bruk av strukturerte verktøy. Som beskrevet i faglitteratur, vil det i akuttpregede situasjoner ofte vaere åpenbart hvilke faktorer som er umiddelbare eller utløsende (Ekeberg & Hem 2017).…”

Section: Oppsummeringunclassified

Strukturerte selvmordsrisikovurderinger – en vitenskapsteoretisk analyse

Thorvik¹

2018

Suicid.

View full text Add to dashboard Cite

SELVMORD ER BESKREVET som en hard samfunnsvariabel, som tenderer mot å endres svaert langsomt innenfor et geografisk område (Durkheim 1897(Durkheim /2000. Flertallet av mennesker som suiciderer har ikke kontakt med psykisk helsevern. Samtidig foreligger det et naerhetsetisk perspektiv, ved at helsepersonell har en etisk forpliktelse til å forsøke å forhindre at pasienter gjennomfører selvmord.Helsedirektoratet har utarbeidet Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Disse anbefaler risikovurderinger, basert på kunnskap om statistiske risikofaktorer for selvmord og et klinisk intervju (Helsedirektoratet 2008: 36).Temaet har vakt debatt i fagmiljøet. I en kronikk publisert i Aftenposten i mai 2017 tok fagpersoner til orde for at nasjonale retningslinjer bør revideres, og at risikovurderingen neppe er til nytte, men kan vaere til skade (Aarre et al. 2017).Helsedirektoratet viste i brev av juni 2017 til at tematikken også tidligere har vaert debattert i fagpresse, og siterte et tilsvar fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Det heter her at selvmordsrisikovurderinger ikke først og fremst har som intensjon å eliminere all risiko for den enkelte. «Det ville vaere umulig og trolig også uetisk. Hensikten er å øke sikkerheten og kvaliteten for alle pasientene gjennom spesifikke og målrettede tiltak» (Helsedirektoratet 2017). Målsetting og metodeDenne artikkelen er å forstå som en vitenskapsteoretisk analyse av manualene som har vaert kalt strukturerte selvmordsrisikovurderinger. Hvilket rasjonale er ment å ligge til grunn, og i hvilken grad kan dette begrunnes?Metodologisk bygger artikkelen på medisinsk og vitenskapsteoretisk litteratur som er kjent for forfatteren, inkludert empiri fra eget doktorarbeid. Da artikkelen er en prinsipiell drøfting, er det ikke gjort strukturelt datasøk.Moderne vitenskapsteoretikere har tematisert at ingen faglig tilnaerming, heller ikke en prinsipiell drøfting, er forutsetningsfri (Gadamer 1960(Gadamer /2007. Som beskrevet nedenfor, er denne artikkelen basert på at suicid er et multifaktorielt fenomen. Flere faktorer må foreligge for at suicid kan skje.Med basis i en psykodynamisk tenkning tar artikkelen utgangspunkt i at formidling av egne suicidtanker til en utenforstående (behandler) ofte er en sårbar prosess. Det foreligger empiri som tilsier at det kan suicidologi nr 2/2018 FAGARTIKKEL

show abstract

“…Ekeberg & Hem argumenterer annerledes enn vi gjør i vår kronikk «Ingen kan føresjå sjølvmord» (1,2), men vi ser likt på begrensningene i skjemabasert selvmordsrisikovurdering. Vi er enige om uheldige konsekvenser av at klinikere er redde for å gjøre feil, i et system der sikringstiltak dekker klinikerens rygg.…”

unclassified