SAMMENDRAGÅ velge design i epidemiologi er et kompromiss mellom faglige problemstillinger og ressurser. Et sentralt poeng er å unngå skjevheter og confounding. Videre er det nødvendig med tilstrekkelig styrke til å oppdage viktige sammenhenger. I denne artikkelen går vi gjennom noen alminnelige problemstillinger i feltet, og beskriver noen design som har vaert benyttet for å besvare spørsmålene. I fremtiden vil vi, antakelig med lite utgifter, kunne gjøre en detaljert kartlegging av den enkelte persons genom, og vi vil kunne beskrive genekspresjon og proteinaktivitet på en mye grundigere måte enn i dag. Dette stiller epidemiologer overfor nye utfordringer som vil påvirke valg av problemstillinger, valg av design og valg av dataanalyse.
HVA ER ET DESIGN?Et design er den hovedtilnaerming til datainnsamling som anvendes i et forskningsprosjekt. Man deler gjerne inn design etter tre hovedlinjer: Den ene dimensjonen er om prosjektet er eksperimentelt eller observerende, den andre er om designet er prospektivt (eksponeringsinformasjonen er tilgjengelig før endepunktene måles), retrospektivt (endepunktene kjent før eksponeringene måles) eller av tverrsnittsnatur, og det tredje er om det er et familiedesign eller ikke, altså om man trekker familier eller enkeltpersoner til sitt utvalg.Eksperimentelle design benyttes ikke i genetisk epidemiologi med unntak av kliniske forsøk i genterapi. Et familiedesign innebaerer at man har innhentet data på flere personer fra samme familie og at familiene gjerne benyttes som analyseenheter i studien. Det er imidlertid ikke alltid nødvendig å ha familiedata i genetisk epidemiologi. Fordi genene er på plass i genomet gjennom hele livet er en del av feilkildene ved retrospektive design (case-kontroll design) lite viktige i genetisk epidemiologi der genotyping er hovedkilden til informasjon om genene. Prospektive design (kohortstudier) er saerlig viktig når man inkluderer miljø-eksponeringer og når man er interessert i å inkludere genekspresjon (RNA-målinger) og proteinmålinger.Det finnes knapt noen god oversiktsbok med alternative studietyper innenfor genetisk epidemiologi. Fortsatt er antagelig Fundamentals of Genetic Epidemiology av Khoury, Cohen og Beaty den eneste introduksjonsboka skrevet av og for epidemiologer (1).
LITT FORMALGENETIKKEt gen er en funksjonell enhet av DNA-molekylet. Det området på et kromosom som okkuperes av et gen kalles et locus. Alternative gener på et locus kalles alleler. Hver person har 22 par autosomale kromosomer og et par kjønnskromosomer (til sammen 46 kromosomer). Et medlem fra hvert kromosompar kommer fra mor og et fra far. Disse to kromosomene i et par kalles homologe kromosomer. Dermed har en person to utgaver av et gen på loci på de autosomale kromosomene (og på X-kromosomene for jenter). Hvis disse genene for et locus er like er personen homozygot, og hvis ikke er han eller hun heterozygot. Beskrivelsen av allelene på et locus kalles personens genotype for det angjeldende locus. Men man snakker også om en persons genotype i bredere forstand, og kan...