Instrumental policies: causes, consequences, museums and galleries

Gray, Clive

doi:10.1080/09548960802615349

Cited by 89 publications

(70 citation statements)

References 35 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Det er naerliggende å tilskrive disse kravene til NPM, der offentlige institusjoner skal legitimeres, måles og ansvarliggjøres på nye måter. 53 En av konsekven- sene er sterkere vekt på formulering av mål, strategier og resultater av museumsarbeidet, som økte publikumstall, egentinntjening og samarbeid med andre naeringer, som reiselivsnaeringen. 54 Museene utvikler seg som organisasjoner gjennom å sjonglere med retoriske beskrivelser av sin eksplisitte «samfunnsrolle» og sine praktiske samfunnsroller.…”

Section: Grenser For Lasteevne?unclassified

Museenes samfunnsrolle – et kritisk perspektiv

Hylland¹

2017

Norsk museumstidsskrift

View full text Add to dashboard Cite

Seniorforsker og fagkoordinator ved Telemarksforsking. (f. 1971) Arbeider med utredning, forskning og evaluering innenfor ulike kulturpolitiske og kulturhistoriske emner. I 2017 publiserte han boken Kulturpolitikk sammen med Per Mangset. hylland@tmforsk.no SAMMENDRAG Artikkelen handler om utviklingen av museenes samfunnsrolle og de uttalte forventningene til museene som samfunnsinstitusjoner. Etter et blikk på den økte kulturpolitiske betydningen av begreper som samfunnsrolle og samfunnsansvar, beskrives hvordan museenes funksjoner og forventninger til dem har utviklet seg fra tiden for universalmuseer til 2000-tallets museumsreform. Studien viser at nye oppgaver og roller har både kommet i tillegg til, og som erstatning for, de eksisterende. Jeg konkluderer med at en kombinasjon av nye roller, nye behov for legitimering og nye former for offentlig forvaltning har ført til at museene i dag er blant samfunnets mest komplekse institusjoner. Avslutningsvis stilles spørsmålet om museene med denne kompleksiteten har overskredet sin institusjonelle lasteevne, og om det er behov for en forenkling og/eller fordeling av museenes samfunnsroller.Nøkkelord museenes samfunnsrolle, samfunnsansvar, museumspolitikk, institusjonell kompleksitet ABSTRACT In this article, I discuss the development of the societal role of museums, and of the explicit expectations that museums are facing as institutions. After looking at the increased cultural policy significance of concepts like societal role and social responsibility, the article describes how the functions and expectations of museums have developed since the ÅRGANG 3, NR. 2-2017, S. 77-91

show abstract

Section: Grenser For Lasteevne?unclassified

Museenes samfunnsrolle – et kritisk perspektiv

Hylland¹

2017

Norsk museumstidsskrift

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Sin embargo, en menor medida han sido abordadas en sus factores endógenos y en la lógica de la relación con el campo cultural y la gobernanza local (Saint-Pierre, 2003;Gray, 2008), que es el factor en el que se ahondará en este artículo. Además, a partir de la concepción de la política cultural como sistema de relaciones y dependencias en el marco local (Rius-Ulldemolins y Martinez Illa, 2016; Patricio Mulero y Rius- , este artículo pretende estudiar los agentes y factores que explican el porqué de la inercia y la continuidad, en el marco de unos factores políticos, al menos en apariencia, inestables y cambiantes.…”

Section: Introductionunclassified

¿Por qué las políticas culturales locales no cambian? Constricciones del modelo urbano, inercia en la gestión y batallas culturales en los «gobiernos del cambio» en Madrid y Barcelona (2015-2018)

Rius-Ulldemolins¹,

Gisbert²

2018

Rev. Esp. Cienc. Polít.

View full text Add to dashboard Cite

¿Por qué las políticas culturales locales no cambian?Constricciones del modelo urbano, inercia en la gestión y batallas culturales en los «gobiernos del cambio» en Madrid y Barcelona ( -2018 ResumenDesde los años ochenta, la política cultural ha sido progresivamente entendida como una herramienta para la transformación urbanística y socioeconómica de las ciudades. En este sentido, una creciente atención se ha dirigido a explicar cómo la acción pública en el ámbito cultural ha cambiado en función de los objetivos y de los discursos que la legitiman. Sin embargo, menos atención ha recibido la comprensión de los elementos que explican su continuidad y persistencia, las inercias y las resistencias al cambio de esta política pública. Asimismo, en la última década, la creciente crítica al paradigma de la ciudad creativa y a sus efectos negativos ha llevado a desarrollar una propuesta alternativa de política cultural, en el marco de la llamada «nueva política» heredera del movimiento 15M. Esta perspectiva pretende impulsar nuevas formas de entender la cultura en el ámbito local, que se ha calificado de procomún. Este artículo trata de responder a la pregunta sobre hasta qué punto se puede hablar de cambio o, por el contrario, de continuidad en el desarrollo de las políticas culturales locales en dos casos destacados donde este fenómeno ha ocurrido: Madrid y Barcelona entre 2015 y 2018. También analiza las razones estructurales de la relativa continuidad en formas y resultados de la política cultural, a pesar de un cambio discursivo en relación con sus objetivos.Palabras clave: política cultural, ciudad creativa, campo político, nueva política, Madrid, Barcelona. AbstractSince the 1980s, cultural policy has been progressively understood as a tool for the urban and socio-economic transformation of cities. In this sense, an increasing attention has been addressed at explaining how public action in the cultural sphere has changed according to the objectives and discourses that legitimize it. However, less attention has been paid to understanding the elements that explain its continuity and persistence, inertias and resistances to change of this public policy. Likewise, in the last decade, the growing criticism of the creative city paradigm and its negative effects has led to develop an alternative proposal of cultural policy within the framework of the so-called «new politics» inherited from the 15M movement. This perspective tries to encourage new ways of understanding culture in the local domain, which has been described as pro-common. This article seeks to give an answer to the question about the extent to which there has been a change or, instead, continuity in the development local cultural policies in two relevant cases where this phenomenon has occurred, Madrid and Barcelona between 2015 and 2018. Moreover, it analyzes the structural reasons for the relative continuity in forms and results of the cultural policy despite a discursive change regarding its objectives.

show abstract

“…Gray explains the perceived instrumentalization of the arts and culture as the outcome of a process by which a public sector that had limited public visibility, very limited budgets and even less political clout gradually came to 'attach itself' to other, more prominent and better resourced areas of the welfare state, in the hope of sharing into their budgets and partaking of their greater political relevance (Gray 2002). This attachment strategy took the form of a top-down version in which the government tried to impose an instrumental agenda for the arts and culture through the introduction of prescriptive targets and clear expectations that the subsidised arts should contribute to the 'joined-up' delivery of social and economic agendas, and a bottom-up one -whereby the sector itself strived to demonstrate its 'usefulness' in socio-economic terms, seeing in the claim for impact a route to secure better funding levels (Gray 2008).…”

Section: New Labour and Instrumentalismmentioning

confidence: 99%