Innledning

Abstract

Rusfeltet er i kontinuerlig endring. Vi drikker mindre brennevin, men mer vin. I hvert fall noen av oss. Ungdom drikker langt mindre enn før, samtidig som alkoholkonsumet blant de over 60 år øker. I forbindelse med #Metoo diskuteres det om alkohol er elefanten i rommet i det norske arbeidslivet. Samtidig er alkohol høykultur og vindrikkerne får siste tips om terningkast-seks-viner fra avisene. Alkoholen har en sentral plass i feiringen av mange av livets store og små begivenheter. Og i manges hverdag. Vi ser samtidig at røyking av sigaretter er denormalisert, og dagligrøykere forteller om økende stigmatisering. Men vi snuser mer, og benytter oss av utallige nye tobakksprodukter i form av pastiller, tyggis, munnspray, pulver og nikotininhalator. Narkotikafeltet er også i bevegelse. Cannabis er det mest utbredte illegale rusmidlet i Norge. Debatten om avkriminalisering og legalisering av cannabis kan bety at vi står overfor et mulig vaeromslag i narkotikapolitikken. Nye psykoaktive stoffer dukker opp, både syntetiske cannabinoider og opioider. Og statistikken endres: i dag er det registrert flere overdoser av legemidler som morfin, kodein og oksykodon enn av heroin. Diskusjonen om avhengighet av rusmidler er en sykdom eller et resultat av sosiale faktorer og personlig disposisjon er heller ikke lagt død. Rusmidlenes skiftende posisjon speiler med andre ord samfunnsnormer og politikk. Rus kan inkludere eller ekskludere, alt etter kontekst og strukturelle rammer. Alkoholberuselse på formiddagen bryter sosiale normer, mens kokainrus bryter rettslige normer. Julebordsfylla bryter i utgangspunktet ingen av disse. Sosiologisk sett er rus derfor interessant på mange områder og involverer en rekke av sosiologiens nøkkelbegreper på felter som klasse og sosial ulikhet, politikk og lovgivning, kjønn og etnisitet, avvik og konformitet, avhengighet og frihet, til sykdom og nytelse. Sosiologien angriper spørsmål om rus ved hjelp av en rekke ulike tilnaerminger og har slik sett mye å tilby et felt som ofte er gjenstand for politiske, normative, medisinske og sosiale diskusjoner i offentligheten. Et lite knippe eksempler fra den siste tiden handler om bruk av sprøyterom, skjenketider, lovreguleringer av e-sigaretter og andre tobakksprodukter, tax-free ordningen, samt legalisering og avkriminalisering av cannabis. Norge har en saeregen alkoholpolitisk historie med en kontroversiell og restriktiv politikk. Folk skulle oppdras, tilgangen på alkohol skulle reduseres og totalavhold var målet. I dette lå grunnlaget for en moralsk og ideologisk utvikling av rusfeltet. Da narkotikaen kom på 60