Inkluderingsbegrepet under utvikling? En analyse av de norske læreplanverkene L97, LK06 og LK20

Faldet, Ann-Catrin; Knudsmoen, Hege; Nes, Kari

doi:10.23865/ntpk.v8.3434

Cited by 6 publications

(2 citation statements)

References 18 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Order By: Relevance

“…Barn og foreldre savner aktive, tilstedevaerende laerere ute. I en inkluderende skole er det et kjennetegn at elevene deltar og at deres stemme blir hørt (Faldet et al, 2022). I et slikt perspektiv er det viktig at skolen tar tak i hva barn sier om å ha venner ved oppstarten i skolen.…”

Section: Konklusjonunclassified

Jenter og gutters vennskap og sosial inkludering ved skolestart

Håøy

Becher

2023

NTPK

View full text Add to dashboard Cite

Fra en casestudie (Becher & Håøy, 2022) henter vi data og utforsker jenter og gutters vennskap og sosiale inkludering ved skolestart. Det empiriske hovedgrunnlaget er fokusgruppe-intervjuer med elever, foreldre og lærere i tillegg til barnas egne bilder. Mulighetene for å finne venner og delta i aktiviteter ser ut til å være noe ulike for jenter og gutter. De fleste guttene er opptatt av fotball, mens jentene engasjerer seg i andre aktiviteter. Det er krevende å finne nye lekekamerater i en stor, ny og ukjent barnegruppe, og både jenter og gutter kan oppleve utenforskap. Studien bekrefter at det kan være lettere for barn å etablere gode sosiale relasjoner, oppleve tilhørighet til fellesskap og føle seg inkludert når de begynner på skolen sammen med kjente barn. Men, vi finner at barna trenger støtte fra lærere for å opprettholde disse relasjonene. Videre finner vi at prestasjoner og ferdigheter vektlegges fra skolestart, noe som kan svekke fokus på sosial inkludering, kontinuitet og trygghet. English abstract Girls’ and Boys’ Friendships and Social Inclusion at the Start of School From a case study (Becher & Håøy, 2022) we use data as we explore girls’ and boys’ friendships and social inclusion at the start of school. The main basis for data is focus group interviews with students, parents, and teachers as well as children’s photos. The possibilities for finding friends are somewhat different for girls and boys. Most of the boys are playing football, while the girls engage in other activities. It is challenging to find new playmates in a large, new, and unknown community of children, and both girls and boys can experience exclusion. The study confirms that it may be easier for children to establish positive social relationships, get a sense of belonging to community and feel included when they start school with children they already know. However, we find that children need support from teachers to maintain established relationships. Furthermore, we find that there is a strong focus on performance and skills from the beginning. This can weaken the emphasis on social inclusion, continuity and belonging at the start of school.

show abstract

Section: Konklusjonunclassified

Jenter og gutters vennskap og sosial inkludering ved skolestart

Håøy

Becher

2023

NTPK

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Det finnes i dag lite forskning på de ulike laereplanene i LK06 og LK20 (men se f.eks. Scheie et al, 2022;Faldet et al, 2022;Bjelke, 2017;Lyngstad, 2019). Grunnskolens laereplan i samfunnsfag er ikke noe unntak (men se Jegstad & Ryen, 2020).…”

Section: Innledningunclassified

Læreplananalyse av samfunnsfaget i grunnskolens fremstilling av IKT og digitale medier

Halse

2023

ADNO

View full text Add to dashboard Cite

Læreplanen i samfunnsfag som trådte i kraft i 2020 (SAF01-04 ) gir nye føringer i opplæringen for hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter elever skal mestre. SAF01-04 understreker at «samfunnsfag er eit sentralt fag for at elevane skal bli deltakande, engasjerte og kritisk tenkjande medborgarar». Formuleringen tyder på at opplæringen skal vektlegge elevers evner til å gjøre seg egne meninger og handle i forhold til dem. I en tilsvarende introduksjon av samfunnsfag i forrige læreplan, SAF1-01, blir ikke adjektivene «engasjerte» og «kritisk tenkende» tatt med eller elevene omtalt. Denne studien er en komparativ innholdsanalyse av SAF1-01 og SAF01-04. Utgangspunktet er hvordan IKT og digitale medier blir fremstilt i opplæringen i lys av Wolfgang Klafkis danningsteori. I møte med empirien blir det i analysen anvendt mediepedagogisk teori og ulike danningsperspektiver. I presentasjonen av SAF01-04 og relaterte styringsdokumenter beskrives det at elever skal tilegne seg ferdigheter og kompetanse om medier og teknologi som læringsverktøy. Men det skal samtidig fremmes digitalt medborgerskap og kunnskap om digitale medier som kulturelle fenomener. Analysens resultater peker mot at IKT og digitale medier ofte er adressert og vurdert som ferdigheter og verktøy for læring i læreplanene, men sjelden blir knyttet til undervisningens innhold i kompetansemål. Dette indikerer at kunnskap og innhold om digitale medier og datateknologi som kulturelle fenomener liten grad blir vektlagt i opplæringen. Analysen viser at det som Klafki (1996) beskriver som kjernen ved kategorial danning; foreningen av material kunnskap og formale ferdigheter, ikke er til stede i SAF1-01, mens det foreligger et par eksempler i SAF01-04.

show abstract