Infiltration and Extravasation

Abstract

Infiltration and extravasation are risks of intravenous administration therapy involving unintended leakage of solution into the surrounding tissue. Consequences range from local irritation to amputation. While immediate action using appropriate measures (ie, dilution, extraction, antidotes, and supportive treatments) can decrease the need for surgical intervention, many injuries may be prevented by following established policy and procedures. However, timely surgical intervention, when necessary, can prevent more serious adverse outcomes. Clinicians should be prepared to act promptly when an event occurs. Thorough incident documentation helps determine whether infusion care meets the standard of practice and is a keystone to medicolegal defense.

Lokale bivirkninger ved parenteral administrasjon av legemidler

“…Intravenøs infusjon er spesielt egnet for legemidler med kort halveringstid, og metoden gir mulighet for presis dosering, som ved narkose. Lokale bivirkninger kan skyldes mekaniske forhold, for eksempel tynne og skjøre blodårer, ustabil kanyleposisjonering eller urolig pasient, fysiologiske forhold, som trombedanning proksimalt i blodkaret eller lokalisert lymfødem, eller farmakologiske faktorer, som osmolaritet, pH, vasokonstriksjon eller cytotoksisitet (12).…”

“…Løsninger med osmolaritet > 350 mmol/l eller pH < 5 eller > 9 virker irriterende på karveggen og gir økt risiko for ruptur (12). Eventuell ekstravasering kan gi opphav til store vaeskeskift og medføre smertefulle ødemtilstander og eventuell langvarig vevsskade.…”

“…Eventuell ekstravasering kan gi opphav til store vaeskeskift og medføre smertefulle ødemtilstander og eventuell langvarig vevsskade. Spesielt gjelder dette parenterale ernaeringsløsninger og plasmaekspanderende løsninger (12). Ekstravasering av vasoaktive substanser eller løsninger med høy elektrolyttkonsentrasjon kan utløse kraftig tonusøkning i perivaskulaer glatt muskulatur, med iskemi og vevsnekrose som mulig konsekvens (12).…”

“…Ved administrasjon av cytostatika er ekstravasering spesielt uheldig (12,13). Cytostatika kan inndeles i to grupper ut fra bindingsegenskaper til DNA.…”

“…Eksisterende retningslinjer er derfor empiriske og basert på små observasjonsstudier, kasuistikker og dyrestudier. En ekspertgruppe publiserte i 2009 en anbefaling om håndtering av ekstravasering (12). Hovedpoenget er at forebygging er viktigst.…”