Industrial development in the North – Sámi interests squeezed between globalization and tradition

Abstract

In this article, we analyse tensions in Sámi local communities meeting new industrial development. Indigenous communities experience outmigration and are in need of new business development and employment. Global extractive companies may offer new jobs, but the type and scale of these jobs put pressure on traditional indigenous livelihoods. The study underlines the importance of two core ideal type Sámi positionstraditionalist and moderniston future industrial development in rural Sámi areas in Norway. These positions are playing themselves out in different ways by the most important Sámi institutions; The Sámi Parliament (Sámediggi), The Finnmark Estate (FeFo) and Sámipopulated municipalities. The result is a deep-going institutional conflict around industrial development, making it very difficult to find compromises. To shed light on these conflicts and their implications, we analyse how different positions are institutionally visible in the ongoing battle concerning the Nussir mining case in the Sámi municipality Kvalsund in Northern Norway.

Samepolitikkens plass i utviklingsprosesseri nord

“…Det gjør dette til et stadig mer politisert og konfliktfylt felt der samepolitikken i økende grad kommer i skvis mellom tradisjonelt kulturelt vern og storskala økonomisk utvikling, der det er svaert vanskelig å finne en egen ny posisjon som sikrer samisk kultur og levemåte. Det har ført til at tradisjonsorienteringen heller er blitt styrket enn svekket (Angell, Nygaard & Selle, 2020).…”

“…Det gjøres gjennom å koble seg naert til internasjonal rett og ta i bruk makten som innsigelsesretten etter plan-og bygningsloven gir. En slik strategi er benyttet ved gruvedrift og vind-og vannkraft, mens for utbygging av kraftlinjer og petroleumsaktivitet er forutsetningene for samisk maktutøving mer begrensede (Falch & Selle, 2018;Angell et al, 2020).…”

“…I spørsmålet om mineralutvinning i Kvalsund kommune ser vi for eksempel at Sametinget går imot, mens et enstemmig kommunestyre i det som av mange -inkludert Sametinget -blir sett på som en sjøsamisk kommune, støtter at Nussir får drive mineralutvinning. Det samme gjør FeFo (Nygaard, 2016;Angell, Nygaard & Selle, 2020).…”

“…Vi vil også understreke at mye av det som i offentligheten framstår som en felles samisk posisjon, i realiteten er preget av betydelig intern variasjon og endatil intern konflikt mellom ulike samiske interesser og institusjoner. Det kommer tydelig fram blant annet i striden rundt gruvedrift i Kvalsund (Nussir), der Sametinget (mot) og FeFo og Kvalsund kommune (for) inntar ulik posisjon (Eriksen & Falch, 2016;Angell et al, 2020). 13 Utfordringene og konfliktene handler således om noe mer enn forholdet mellom samene og «de andre».…”

“…Konflikten rundt gruvedrift i Kvalsund er et tydelig eksempel på hvordan slike prosesser utfolder seg, og etter mer enn ti år med utredninger, og nå også med endelig statlig godkjenning av prosjektet (2019), er ennå ikke spaden satt i jorda. Det kan ikke vaere tvil om at Sametinget her har utøvd betydelig grad av utsettelsesmakt som i praksis kan vise seg å vaere stoppemakt (Nygaard, 2016;Nygaard et al, 2017;Falch & Selle, 2018;Angell et al, 2020). Samisk innflytelse kan ikke bare utspille seg innenfor mineralfeltet, slik vi har sett i Biedjovággi (gull) i Kautokeino og i Nussir (kobber) i Kvalsund (Nygaard, 2016).…”