Increased catecholamine levels in urine in subjects exposed to road traffic noise

Babisch, Wolfgang; Fromme, Hermann; Beyer, Andreas; Ising, H

doi:10.1016/s0160-4120(01)00030-7

Cited by 145 publications

(88 citation statements)

References 17 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…12 The primary physiological effects of noise exposure are vegetative reactions such as increase in blood pressure, heart rate and finger pulse amplitude, cardiac arrhythmia, and changes in respiration and body movements. 13 Therefore, a hypothesis has emerged that stress due to persistent exposure to environmental noise could result in permanent vascular changes, with increased blood pressure and ischaemic heart disease as potential outcomes.…”

mentioning

confidence: 99%

Road traffic noise and hypertension

et al. 2006

View full text Add to dashboard Cite

Background: It has been suggested that noise exposure increases the risk of hypertension. Road traffic is the dominant source of community noise exposure. Objective: To study the association between exposure to residential road traffic noise and hypertension in an urban municipality. Methods: The study population comprised randomly selected subjects aged 19-80 years. A postal questionnaire provided information on individual characteristics, including diagnosis of hypertension. The response rate was 77%, resulting in a study population of 667 subjects. The outdoor equivalent traffic noise level (Leq 24 h) at the residence of each individual was determined using noise-dispersion models and manual noise assessments. The individual noise exposure was classified in units of 5 dB(A), from ,45 dB(A) to .65 dB(A). Results: The odds ratio (OR) for hypertension adjusted for age, smoking, occupational status and house type was 1.38 (95% confidence interval (CI) 1.06 to 1.80) per 5 dB(A) increase in noise exposure. The association seemed stronger among women (OR 1.71; 95% CI 1.17 to 2.50) and among those who had lived at the address for .10 years (OR 1.93; 95% CI 1.29 to 2.83). Analyses of categorical exposure variables suggested an exposure-response relationship. The strongest association between exposure to traffic noise and hypertension was found among those with the least expected misclassification of true individual exposure, as indicated by not having triple-glazed windows, living in an old house and having the bedroom window facing a street (OR 2.47; 95% CI 1.38 to 4.43). Conclusion:The results of our study suggest an association between exposure to residential road traffic noise and hypertension.

show abstract

mentioning

confidence: 99%

Road traffic noise and hypertension

et al. 2006

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…A major methodological obstacle is the lack of independent measures of exposure (19,21). In this context, it is of interest that some of the suggested mechanisms responsible for cardiovascular effects of psychosocial aspects of life are similar to mechanisms suggested for cardiovascular effects of noisenamely a prolonged unspecific biological stress response in terms of activation of the autonomic nervous system and neuroendocrine pathways (22,23). In fact, the acute physiologic effect of psychosocial factors and noise are much alike (14).…”

Section: Scand J Work Environ Health 2012 Vol 38 Nomentioning

confidence: 99%

Noise and ischemic heart disease

Bonde¹,

Kolstad²

2011

Scand J Work Environ Health

View full text Add to dashboard Cite

“…Dette er også interessant sett i lys av nyere forskning på støy og risiko for hjerte-karsykdom. Enkelte av disse studiene antyder at det er spesielt støyeksponering om natten som øker risiko for utvikling av sykdom (55,56), hvor ufullstendig fysiologisk habituering til støy under søvn kan vaere en mulig virkningsmekanisme.…”

Section: Virkninger På Søvnunclassified

Ikke-audiologiske helseeffekter av støy

Aasvang¹,

Krog²

2009

Nor J Epidemiol

View full text Add to dashboard Cite

SAMMENDRAGDenne artikkelen oppsummerer eksisterende kunnskap om helsevirkninger av miljøstøy. Nedsatt hørsel som følge av eksponering for høye lydnivåer blant annet i yrkessammenheng er godt dokumentert, og vil ikke omtales i saerlig grad. Denne artikkelen vil først og fremst fokusere på ikke-hørselsrelaterte virkninger av den støy som vi har i omgivelsene, hvor de vanligste støykildene er fra samferdsel og industri. Selv om støyens virkninger på spesielt sårbare grupper, som for eksempel barn, er et viktig tema, vil helsevirkningene som omtales her først og fremst vaere gjeldende for en generell voksen befolkning. Negative helseeffekter av støy er knyttet til støy som en fysiologisk aktiverende stressfaktor som påvirker adferd, trivsel, kommunikasjon, hvile og søvn. Nyere studier antyder også en sammenheng mellom støy og økt risiko for hjerte-karsykdom. ENGLISH SUMMARYThis paper summarises existing knowledge about health effects of environmental noise. Reduced hearing due to exposure to high sound pressure levels, for instance in the work-place, is well documented, and is not a topic of this presentation. The paper focuses on non-audiological effects of environmental noise. Although effects of noise on especially vulnerable groups such as children are important issues, this article focuses on the effects that can be demonstrated in the general population. The most common sources of environmental noise are transport and industry. Adverse health effects are related to noise as a physiologically activating stress factor that influences behaviour, well-being, rest and sleep. Some recent studies do also indicate that there may be a relationship between noise and increased risk of cardiovascular disease. INTRODUKSJONStøy defineres ofte som uønsket lyd. De fleste har opplevd at støy er forstyrrende, for eksempel i samtale med andre, i konsentrasjon om skolearbeid og andre oppgaver, eller når man skal hvile eller sove. Støy kan også forstyrre TV-titting, hemme muligheten for å ha åpne vinduer, og begrense bruk av utendørsarealer. Aktivitetsforstyrrelser som dette kan føre til at man føler seg plaget av støy, spesielt dersom man er utsatt for støy over lengre tid, der man bor eller på arbeidsplassen. Støyplage er den mest utbredte og veldokumenterte effekten av støy (1). Bortsett fra støyrelaterte hørselsskader, er det ikke påvist patologisk tilstand hvor støyen er hovedårsak. Flere studier antyder imidlertid at støy kan bidra til subjektive helseplager og stressrelaterte sykdommer.Fra miljømyndighetenes side betraktes støy som forurensning, og nasjonale grenseverdier for støy er hjemlet i Forurensningsloven. I undersøkelser som sammenligner folks opplevelse av forskjellige typer miljøproblemer er støy funnet å vaere blant de viktigste problemene (2).Den vitenskapelig baserte kunnskapen man har om negative virkninger av støy baseres hovedsakelig på to typer studier: eksperimentelle studier og befolkningsundersøkelser. Som eksempler kan nevnes at svaert mange studier av hvordan støy forstyrrer nattesøvn er gjennomført s...

show abstract

Increased catecholamine levels in urine in subjects exposed to road traffic noise

Cited by 145 publications

References 17 publications

Road traffic noise and hypertension

Road traffic noise and hypertension

Noise and ischemic heart disease

Ikke-audiologiske helseeffekter av støy

Contact Info

Product

Resources

About