<i>Indigenismo, indianismo</i>and ‘ethnic citizenship’ in Chiapas

Solano, Xóchitl Leyva

doi:10.1080/03066150500266984

Cited by 21 publications

(6 citation statements)

References 2 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…The Zapatistas are one of the many Indigenous movements in Mexico that have a peasant dimension. In fact, in the Mexican context ethnicity and class domination, and the fight for rights and social justice associated with these, go hand in hand (Solano, 2005). Indeed, with the Spanish conquest, Indigenous peoples, dispossessed from their land, were made to work for the invader on so-called fincas.…”

Section: The Zapatistas: An Indigenous and Peasant Movementmentioning

confidence: 99%

“…Indeed, with the Spanish conquest, Indigenous peoples, dispossessed from their land, were made to work for the invader on so-called fincas. This system of domination went on for centuries, converting the Indigenous people into landless peasants (Solano, 2005). This ethnic and peasant identity is reclaimed as a source of pride, as the Zapatistas reinvent the peasant activity away from domination dynamics, through both an active critical reflection on the historical processes that led to their oppression, and by explicitly interlacing their relationship to the land and territory with their Indigenous identity, traditions, beliefs, and values (Solano, 2005).…”

Section: The Zapatistas: An Indigenous and Peasant Movementmentioning

confidence: 99%

See 1 more Smart Citation

“We are peasants”: Exploring place, identity and the political role of educators with the Zapatistas of Mexico and Norwegian early childhood educators.

Maison

2023

nbf

View full text Add to dashboard Cite

Denne artikkelen er en del av et doktorgradsprosjekt som undersøker den politiske dimensjonen av bærekraftig utvikling og dens betydning for utdanningen og pedagogens rolle. Prosjektet ser på perspektiver til norske barnehagelærere og medlemmer av den meksikanske Zapatist-bevegelsen med det mål å åpne for refleksjoner og debatt om hva en utdanning for bærekraft bør innebære. Tittelen «We are peasants» («Vi er bønder») er hentet fra en norsk barnehagelærer i Sørvest-Norge og refererer til en felles bondeidentitet blant denne lærerens personalgruppe. I denne artikkelen ser jeg på bondekulturens rolle i en utdanning for bærekraft, pedagogens politiske engasjement i bærekraftspørsmål og forståelsen pedagogen har av seg selv som politisk aktør. Paolo Freires kritiske pedagogikk og syn på lærere som politiske aktører blir brukt for å utforske lærerens politiske og transformerende rolle gjennom deres profesjon og som medlem av lokale fellesskap (Freire, 2005; Freire, 2017). Jeg bruker en metode inspirert av Deleuze og Guattaris (1987) «rhizomatiske» tenkning som gjør det mulig å koble og flette disse norske barnehagelærernes perspektiver sammen med perspektiver til medlemmer av den meksikanske Zapatist-bevegelsen, som også er en bondebevegelse. Datamaterialet er samlet under feltarbeid over en toårsperiode i Chiapas, sørøst i Mexico, og i en barnehage i Sørvest-Norge. En tematisk analyse av datamaterialet viser til koblinger mellom disse to kontekster. Disse kan samles i tre områder, som påvirker og bygger på hverandre: Bøndenes identitetsfølelse og verdier, deres rolle som pedagoger, og som politiske aktører. Resultater viser at tilhørigheten som bonde fører til økologiske, sosiale og politiske verdier som kan hjelpe lærere å forstå hvilken rolle de har som medlemmer av lokale og globale fellesskap, samt å utvikle bærekraftige, transformerende og frigjørende praksiser.

show abstract

Section: The Zapatistas: An Indigenous and Peasant Movementmentioning

confidence: 99%

Section: The Zapatistas: An Indigenous and Peasant Movementmentioning

confidence: 99%

“We are peasants”: Exploring place, identity and the political role of educators with the Zapatistas of Mexico and Norwegian early childhood educators.

Maison

2023

nbf

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Juan challenges ways of knowing and seeing, which we might again conceive as a specific form o "epistemic disobedience". Through his work he expresses disobedience to the dominant national grant narrative and political ideology, that proposes the final assimilation of the supposedly "backward" and "ignorant" ethnic communities, their languages and cultures to the "modern" Mestizo society, conceptualized and idealized as "la raza cósmica" ("the cosmic race") of mixed blood (López Caballero 2009, Leyva Solano 2005.…”

Section: Shared Experience Of Ascribed Power-relationsmentioning

confidence: 99%

Never Silent Sights.

John¹

2019

anthrovision

View full text Add to dashboard Cite

“…Au début ces organisations priorisent surtout l'identité paysanne et la lutte agraire sur l'identité autochtone et les demandes culturelles. Toutefois, après le Congrès autochtone de 1974 organisé à San Cristobal de Las Casas, surgit un discours caractérisé par une critique de la discrimination et la demande de reconnaissance des cultures, langues et formes d'organisation sociale des autochtones (Beaucage, 1996 ;Leyva Solano, 2005). Des organisations avec une identité clairement autochtone émergent alors dans les années 1980, comme c'est le cas de l'Assemblée des autorités mixes de Oaxaca en 1984.…”

Section: Contexte Politique D'émergence Du Mouvement Autochtoneunclassified

La voix des femmes autochtones sur les débats entre droits individuels et droits collectifs au Mexique

Morales-Hudon

2012

socsoc

View full text Add to dashboard Cite

Les années 1990 marquent un tournant important dans le discours de l’État mexicain sur la nation et font place à un nouveau discours multiculturel. Dans ce contexte ont lieu des négociations importantes entre le mouvement autochtone et l’État pour définir les termes de la reconnaissance à travers les demandes d’autonomie. Des positions divergentes émergent quant à l’implication de la reconnaissance des droits collectifs sur les droits humains et, en particulier, vis-à-vis des droits des femmes. Si les positions de l’État et du mouvement autochtone ont reçu une attention considérable, la perspective des femmes autochtones a reçu, quant à elle, bien peu d’attention. Cherchant à appuyer cet effort récent, nous proposons de considérer les perspectives construites depuis le mouvement des femmes autochtones au Mexique comme une alternative au débat opposant droits individuels et droits collectifs et contribuer aux réflexions théoriques sur la question des minorités internes.

show abstract

Indigenismo, indianismoand ‘ethnic citizenship’ in Chiapas

Cited by 21 publications

References 2 publications

“We are peasants”: Exploring place, identity and the political role of educators with the Zapatistas of Mexico and Norwegian early childhood educators.

“We are peasants”: Exploring place, identity and the political role of educators with the Zapatistas of Mexico and Norwegian early childhood educators.

Never Silent Sights.

La voix des femmes autochtones sur les débats entre droits individuels et droits collectifs au Mexique

Contact Info

Product

Resources

About