I begynnelsen var treet. Økokritisk lesning av omformingen fra et stykke tre til gutt i Carlo Collodis
            <i>Le avventure di Pinocchio. Storia di un burattino</i>
            (1883)

Goga, Nina

doi:10.1080/20007493.2017.1308750

Cited by 9 publications

(5 citation statements)

References 8 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Som Camilla Häbler og Marion Elisenberg i denne boken tidligere har vaert inne på, har flere barnelitteraere studier med økokritiske perspektiver blitt gjennomført i den siste tiden, ikke minst i Norge (se bl.a. Goga, 2011Goga, , 2017Guanio-Uluru, 2019;Birkeland, 2016;Nyrnes, 2018og Pujol-Valls, 2018. Mesteparten av disse studiene kommer fra forskergruppen Nature in Children's Literature and Culture (NatChiLitCul), 2 som blant annet undersøker «ulike måter natur er forstått på innenfor det barnelitteraere feltet» (Birkeland, 2016, s. 1), noe som er høyst relevant også for denne studien.…”

Section: øKokritikk Og Oversettelse Av Barne-og Ungdomslitteraturunclassified

See 1 more Smart Citation

7. Bærekraftperspektiver i pikeboken: refleksjoner om samspillet mellom menneske og natur i de norske og svenske oversettelsene av Helen Wells’Vicki Finds the Answer(1947)

Axelsson¹

2021

Fortellinger Om Bærekraftig Utvikling

View full text Add to dashboard Cite

Section: øKokritikk Og Oversettelse Av Barne-og Ungdomslitteraturunclassified

“…I noen grad er også Goga (2017) et fly. Man kan i bakgrunnen se en pilot og den tekniske apparaturen som brukes til å styre flyet.…”

unclassified

7. Bærekraftperspektiver i pikeboken: refleksjoner om samspillet mellom menneske og natur i de norske og svenske oversettelsene av Helen Wells’Vicki Finds the Answer(1947)

Axelsson¹

2021

Fortellinger Om Bærekraftig Utvikling

View full text Add to dashboard Cite

“…Fortellingens virkningshistorie viser tydelig hvordan Pinocchio overskrider slike snevre klassifiseringer (Bettella, 2004). Innen akademia foreligger en omfattende produksjon av faglige analyser som spenner fra det litteraturfaglige (Perella, 1986) via det moralteologiske (Guroian, 2002), psykologiske (Heisig, 1974;Stone, 1994;Tateo, 2019), antropologiske (Panszczyk, 2016) og politiske (Wilson, 2016) til det økokritiske (Goga, 2017). I sum omtales dette gjerne som «pinocchiologi» -et fagfelt i miniatyr.…”

Section: Til Forståelsen Av Collodi Og Hans Pinocchiounclassified

Fotballidenskap som «religiøs» fortolkningsramme i oppveksten – en analyse av Hornbys Tribunefeber

Sæle¹

2020

Oppvekst Og Livstolkning

View full text Add to dashboard Cite

The article discusses whether football culture functions as a religious ritual and identity marker by highlighting key passages from Nick Hornby’s classic autobiography Fever Pitch (1992) (in Norwegian, Tribunefeber (1997)). Here, Hornby portrays his obsession with the English top club, Arsenal, a passionate commitment that began when he was a child and continued into adulthood. The article points to functional religious definitions and liminality theory. It explains characteristics of functional religious understandings and liminality theory as applied to football culture. Secondly, the article emphasizes key aspects of Hornby’s passionate football engagement, focusing on his total devotion to football culture.

show abstract

“…I en nordisk sammenheng er det først og fremst miljøet knyttet til forskningsgruppen Nature in children's Literature and Culture 5 ved Høgskulen på Vestlandet som har utviklet feltet, senest med den nordiske workshopen Ecocritical Perspectives on Nordic Children's and Young Adult Literature (oktober 2018). Blant nordiske forskningsbidrag finner vi lesninger av et bredt register barne-og ungdomslitteraere tekster, som framstillinger av dyr og naermiljø i bildebøker (Birkeland, 2016;Goga, 2017a), posthuman identitet i nyere ungdomslitteratur (Guanio-Uluru, 2017) og klassisk barnelitteratur (Ahlbäck, 2010;Goga, 2017b), natur i finsk barne-og ungdomslitteratur (Laakso, Lahtinen & Heikkilä-Halttunen, 2011) og økokritiske perspektiver på nordisk barnelitteratur og kultur (Nilsson-Skåve, 2015;Iversen, 2016;Goga, Guanio-Uluru, Hallås & Nyrnes, 2018;Goga, 2018bGoga, , 2018cWistisen, 2018).…”

Section: Tidligere Forskningunclassified

Økokritiske litteratursamtaler – en arena for økt bevissthet om økologisk samspill?

Goga

2019

ADNO

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Høsten 2020 innføres nye læreplaner (LK20) i norsk skole. Noe av det nye i disse læreplanene er innføringen av tverrfaglige temaer og kjerneelementer i alle fag. I denne artikkelen retter jeg oppmerksomheten mot det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling for å diskutere hvordan dette kan integreres i norskfaget med vekt på kjerneelementene tekst i kontekst, kritisk tilnærming til tekst og muntlig kommunikasjon. Diskusjonen tar utgangspunkt i teoretiske perspektiver på økokritikk, littera-tursamtaler og skalert lesing, og gjennom et forslag til hvordan lærere kan legge til rette for økokritiske litteratursamtaler om representasjoner av forholdet mellom barn og trær i to barnelitterære klassikere. Artikkelen argumenterer for at denne koblingen mellom oppmerksom lesing av og samtaler om barnelitteratur kan utvikle kritiske perspektiver på verbal-språklige framstillinger av flersanselige naturerfaringer og dermed være et bidrag til økt bevissthet om økologisk samspill. Dette er kunnskap som kan ha betydning for hvordan barn og unge blir språklig rustet til å orientere seg i den overordnete klimadiskursen og for hvordan de vil forstå seg selv i rollen som økoborgere.Nøkkelord: økokritikk, plantestudier, litteratursamtaler, barnelitteratur, Johanna Spyri, L. M. MontgomeryEcocritical literature conversations – An arena for increased awareness of ecological interplay?AbstractBy autumn 2020 a new national school curriculum (LK20) will be introduced in Norway. Some of what is new in LK20 is the introduction of cross-curricular themes and core elements in all school subjects. In this article I turn the attention to the cross-curricular theme sustainable development to discuss how this may be integrated into the school subject Norwegian and with a special emphasis on the core elements text in context, critical approach to text and oral communication. The discussion is based on theoretical perspectives on ecocriticism, literature conversations and scaled reading, and on a specific proposal for how teachers may prepare for ecocritical literature conversations on representations of the relationship between children and trees in two literary classics for children. The article argues that this bridging between careful reading of and conversation about children’s literature may evolve a critical approach to verbal depictions of multisensory nature experiences and hence contribute to increased awareness of ecological interplay. Such knowledge may prove significant to children’s linguistic skills needed to orientate in the overall climate discourse and to how they understand themselves as ecocitizens.Keywords: ecocriticism, plant studies, literature conversations, children’s literature, Johanna Spyri, L. M. Montgomery

show abstract

I begynnelsen var treet. Økokritisk lesning av omformingen fra et stykke tre til gutt i Carlo Collodis Le avventure di Pinocchio. Storia di un burattino (1883)

Cited by 9 publications

References 8 publications

7. Bærekraftperspektiver i pikeboken: refleksjoner om samspillet mellom menneske og natur i de norske og svenske oversettelsene av Helen Wells’Vicki Finds the Answer(1947)

7. Bærekraftperspektiver i pikeboken: refleksjoner om samspillet mellom menneske og natur i de norske og svenske oversettelsene av Helen Wells’Vicki Finds the Answer(1947)

Fotballidenskap som «religiøs» fortolkningsramme i oppveksten – en analyse av Hornbys Tribunefeber

Økokritiske litteratursamtaler – en arena for økt bevissthet om økologisk samspill?

Contact Info

Product

Resources

About