Hvem skal arve hytta?

Lien, MarianneE.; Abram, Simone

doi:10.18261/issn.1504-2898-2018-01-02-03

Cited by 9 publications

(10 citation statements)

References 19 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Til tross for at Gullestad og Segalen (1997, 5) hevdet at slektskap i moderne samfunn er usynliggjort grunnet prioritering av autonomi, har andre studier vist at f.eks. huset (Daugstad, 2001;Solheim, 1998; Døving, dette temanummeret) og hytta (Lien & Abram, 2018) fremdeles fremstår som fruktbare innganger til studier av familierelasjoner, slektskap og samfunnsstrukturer. Gullestad (2002a) gjør en viktig distinksjon når hun beskriver huset som det håndfaste som kan romme et mangfold av mennesker.…”

Section: Husetunclassified

Introduksjon: Hjem(met) i og etter Gullestad

Broch

2020

NAT

View full text Add to dashboard Cite

2019 var jubileumsår for to av Gullestads verker; 40 år for Livet i en gammel bydel (1979) og 35 år for Kitchen-Table Society (1984). Begge arbeidene er rike etnografier som på ulike måter tar for seg forestillinger om-og opplevelser av hjem(lighet). I anledning jubileet og de betydelige samfunnsendringene som har funnet sted i Norge siden 70-og 80tallet, tar vi i dette temanummeret opp igjen begrepet hjem i en norsk samtidig kontekst. Denne introduksjonsartikkelen tar utgangspunkt i Gullestads beskrivelser og analyser av huset, nabolag, naturlandskap og nasjonen som hjem. Teorier om likeverd som likhet og skillet mellom private (huset) og offentlige sfaerer følges med et kritisk sideblikk. Gullestads beskrivelser av hjem(met) utvides ved å belyse begrepets symbolske, materielle, affektive og multivokale sider. Vi løfter frem hvordan hjem kan vaere et sted, et rom, følelser, praksis eller aktiv vaeren i verden, og holder frem at det å studere hjem har et nesten utømmelig tolkningspotensial. Dialogen om hjemmets betydning, om kjøkkenbordet som samlingspunkt, naboskap, fellesskap og utenforskap kan med fordel tas videre og utfordres med annerkjennelse for Gullestads arbeider.

show abstract

Section: Husetunclassified

Introduksjon: Hjem(met) i og etter Gullestad

Broch

2020

NAT

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…En måte tilknytningen til Fjelldal kom til uttrykk, fortalte han, var at han kjøper lokale produkter med stolthet, om det er flatbrød, bakervarer, ost eller øl og gladelig betaler ekstra for det. På den måten kan vi si at Lars er et eksempel på hvordan opphold på hytta, og praksiser knyttet til hytteoppholdet, blir en materialisering av tilhørighet, slektskap og røtter (se Lien og Abram, 2018;Norbye, 2020).…”

Section: å Vaere Hjemme På Hytta?unclassified

“…2. Materialiseringer av slektskap er et tre-årig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd sitt FRIHUM-SAM-program, som avsluttes i 2021 (se også Lien og Abram, 2018Abram, , 2019.…”

unclassified

Hytta, bygda og byen: Forhandling om tilhørighet i krisetid

Bratrud

Lien

2021

NAT

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

I denne artikkelen bruker vi «koronaåret» 2020 og hytteforbudet som empirisk inntak for å forstå mer generelle trekk ved norske forståelser av sted, tilhørighet og sosiale skillelinjer. Vi tar utgangspunkt i den økende bruken av hjemmekontor på hytta i forbindelse med korona-pandemien og spør hvorvidt fristilling i forhold til lokalitet kan skape nye sosiale forskjeller -og hvordan disse forholder seg til mer klassiske konflikter knyttet til klasse, stedstilhørighet og by og land. Artikkelen er basert på to ulike feltarbeid i norske hyttedistrikt.

show abstract

“…Under et foredrag på SAI våren 2019, der Simone Abram la fram noen juridiske implikasjoner av hytteprosjektet, foreslo hun at «det virker som om første generasjon bruker elementer fra odelsloven som argument for type skifte» og for å «bevare hytta i familien». Det vil si varianter av at «den eldste», «den med mest interesse for hytta», eller «den som hadde vaert der mest» (se også Lien & Abram, 2018). Denne observasjonen viser det bilaterale juridiske spenningen i og med at den kolliderer med normen om å behandle søsken likt.…”

Section: Prosjekt Kjernefamilie På Hyttaunclassified

Det bilaterale slektskapetsspenninger i Prosjekt kjernefamilie. Kitchen Table Society settmed nye øyne

Døving

2020

NAT

View full text Add to dashboard Cite

Gullestad observerer og beskriver hjemmet som et felles prosjekt der husholdets autonomi er svaert viktig (Gullestad, 1984; 1992), men uten å analysere funnene i et slektskapsteoretisk perspektiv. Husholdstrukturen, og det generative, i det norske bilaterale slektskapsystemet utgjøres historisk og kontemporaert av en neolokal monogam kjernefamilie (Solheim, 2018). Etableringen av husholdet skjer imidlertid ofte ved en ambilokal praksis: Preferansen for å etablere seg naer én av parets slektsteder forklares gjerne affektivt ut fra naerhet til bestemor, og ut fra økonomiske og praktiske årsaker som tilgang til ressurser som arbeid, bolig og barnepass (Gullestad, 1984; Døving, 2003). Slektens ressurser er generelt vesentlige for husholdets viabilitetsyklus (Døving, 2007). Artikkelen tar utgangspunkt empiri fra Gullestads drabantbystudier fra Bergen, og mitt feltarbeid fra Torsvik, for å diskutere spenningen i det å framstå som en moderne, autonom og neolokal kjernefamilie, og samtidig vaere mottaker av ulike former for hjelp. Prosjekt kjernefamilie innbefatter også barnas framtid, og da saerlig barnebarn som en affektiv manifestasjon av familien over nye generasjoner. Barnas nyetablering av egne kjernefamilieprosjekter skaper dermed praktiske, økonomiske og affektive dilemmaer mellom generasjoner og affinale relasjoner.

show abstract

Hvem skal arve hytta?

Abstract: og Lévi-Strauss' begrep om «Hus-samfunn», viser vi hvordan klassiske slektskapsbegrep kan brukes for å beskrive relevante forbindelser mellom folk og hytter i Norge i dag, og hvordan slektskap utspiller seg gjennom arv og eierskapsrelasjoner.

Cited by 9 publications

References 19 publications

Introduksjon: Hjem(met) i og etter Gullestad

Introduksjon: Hjem(met) i og etter Gullestad

Hytta, bygda og byen: Forhandling om tilhørighet i krisetid

Det bilaterale slektskapetsspenninger i Prosjekt kjernefamilie. Kitchen Table Society settmed nye øyne

Contact Info

Product

Resources

About