Hope in psychiatry: a review of the literature

Abstract

Many conceptual frameworks for hope have been proposed, but empirical evidence on its predictive power in mental health is lacking.

A Meta-Analysis of hope enhancement strategies in clinical and community settings

“…Factor-analytic studies, involving healthy adults, older adults, persons coping with medical illness, and individuals grieving the loss of loved ones support Herth's dimensional model. Herth's model has also been used to guide interventions in nursing and medicine (Kylma et al, 2009;Schrank, Stanghellini, & Slade, 2008). The Hope Intervention Program (Herth, 2001) draws heavily on Herth's model to improve the coping strategies and quality of life of individuals with cancer and other serious illnesses.…”

Om begrepet håp

“…Håp involverer kognisjon og handling Schrank et al (2008) beskrev håp som en forventning om noe en person anser for realistisk eller mulig å oppnå. I følge Dufault & Martocchio (1985) skiller dette håp fra ønsker, for vi kan godt ønske oss det umulige.…”

“…Snyders definisjon er snevrere enn dem vi alt har nevnt, for den utelukker at man kan ha håp om ting man ikke selv kan influere på. Snyder (2002) har utviklet en rekke instrumenter for måling av håp med gode psykometriske egenskaper, disse er blant de mest brukte instrumentene for måling av håp i relasjon til psykisk helse (Schrank et al, 2008). (Ill. 1 på neste side viser ett av disse instrumentene: The State Hope Scale.)…”

“…"All I can see ahead of me is unpleasantness rather than pleasantness") (Beck et al, 1974). Snyders definisjon gjør håp til en faktor som øker motivasjon, mens definisjonen til Schrank et al (2008) kan operasjonaliseres til å fange både motivasjon og fremtidige forventninger. I tråd med dette ønsket om å fange flere aspekter ved håp foreslår Schrank et al at man bruker både Snyders State Hope Scale og Herth Hope Index (se illustrasjon 2) for måling av håp i klinisk arbeid.…”

“…Det er god evidens for at høy grad av håpløshet innebaerer en høy risiko for selvmord (Beck, 1986), men dette betyr ikke uten videre at det å vekke håp kan løse problemene. En ny forskningsgjennomgang av betydningen av håp for psykisk helse viser at det er vanlig å anse håp som en viktig terapeutisk faktor, men at det ikke finnes god evidens for hva dette betyr i praksis eller noen utbredt enighet om hva begrepet håp innebaerer (Schrank et al, 2008). Her skal det først og fremst handle om håp, og det er ikke plass til å behandle håpløshet og faktorer som medvirker til opplevelser av håpløshet på noen fyllestgjørende måte.…”