Hjem eller institusjon?

Eide, Ketil; Kjelaas, Irmelin; Larsgaard, Ann Kristin

doi:10.18261/issn.2464-3076-2017-04-05

Cited by 11 publications

(6 citation statements)

References 16 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Order By: Relevance

“…Kommunene har ansvar for å vurdere og tilby tilpasset omsorg og boløsning (Eide et al, 2017). I kommunene der jeg har gjennomført denne studien, har en forankret arbeidet med de enslige mindreårige i barneverntjenesten og fatter vedtak etter barnevernloven (Tørrisplass, 2022a).…”

Section: Enslige Mindreårige Flyktningjenterunclassified

På jakt etter styring i arbeidsavklaringsprosessen

Åsheim

2023

Erfaringer Med Institusjonell Etnografi

View full text Add to dashboard Cite

In this chapter, I show how I applied institutional ethnography to explore the work assessment process in the Norwegian Labor and Welfare Administration (Nav) on behalf of young people with mental health issues. I show how institutional ethnography was helpful as a method of inquiry to explicate the assessment process and how central analytical concepts such as “work” can make ruling relations visible. Finally, I discuss the possibility of generalization and show how I developed the concept of “institutional perseverance” through conceptual generalization.

show abstract

Section: Enslige Mindreårige Flyktningjenterunclassified

På jakt etter styring i arbeidsavklaringsprosessen

Åsheim

2023

Erfaringer Med Institusjonell Etnografi

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

Section: Enslige Mindreårige Flyktningjenterunclassified

Erfaringer med institusjonell etnografi

2023

View full text Add to dashboard Cite

I februar 2022 kom det ut et temanummer om institusjonell etnografi i Norsk sosiologisk tidsskrift, som vi redigerte. I vår call for abstracts til temanummeret etterlyste vi «[…] empiriske og teoretiske bidrag som bruker, problematiserer, kritiserer og reflekterer over nytten av å bruke institusjonell etnografi i Norden» (Magnussen & Nilsen, 2022). 1 Vi fikk inn mange gode sammendrag, men til temanummeret kunne vi bare gå videre med noen få av dem. Vi satt dermed igjen med mange ideer til interessante og viktige akademiske tekster som kunne bli kapitler i en bok. Flere av forfatterne av sammendragene kjente vi til fra det nordiske nettverket for institusjonell etnografi, som vi sammen ledet fra 2017 til 2020. Vi visste at mange hadde verdifulle erfaringer med å bruke institusjonell etnografi, erfaringer vi ville ha stor nytte av å dele med hverandre -og med andre. Slik ble ideen til denne antologien født. Underveis i arbeidet har vi fått med oss noen flere enn dem som innledningsvis sendte inn sammendrag. Vi forfattere har møttes til to seminarer; ett digitalt da covid-19-pandemien gjorde det vanskelig å møtes fysisk, og ett fysisk da slike møter ble mulig. Sammen har vi laert og blitt klokere. Det er derfor en stor glede at denne boken har gått fra idé til realitet, og vi håper mange vil ha nytte av å lese den.Vi vil takke alle som har skrevet kapitler, deltakerne i det nevnte nettverket, kollegaer og andre -og spesielt Karin Widerberg og Rebecca Lundsom vi stadig diskuterer institusjonell etnografi med. Vi vil også takke anonyme fagfeller for verdifulle innspill.

show abstract

Section: Enslige Mindreårige Flyktningjenterunclassified

Legitimeringsarbeid på steroider? Refleksjoner over å starte institusjonell-etnografisk forskning basert på egne erfaringer

Jordal

2023

Erfaringer Med Institusjonell Etnografi

View full text Add to dashboard Cite

This chapter is based on the beginning of my PhD work in which I explored and reflected on doing institutional ethnographic research motivated by my own experiences of raising a child who was unable to attend school. In the chapter, I reflect on how to draw productively on these experiences and at the same time avoid “institutional capture”, utilizing autoethnography to provide concrete glimpses into my process towards constructing a query for my study. Analysing my experiential knowledge alongside concepts from institutional ethnography and other parents’ knowledge led me to see the “legitimation work” parents do to be considered trustworthy caregivers in situations where their children, for a variety of reasons, fail to attend school. The autoethnographical reflexivity work helped me discover that the legitimation work I did myself as a parent in this situation is closely linked the legitimation work I now do as a PhD scholar. The two are both related to hierarchies in which generalized knowledge (production) carries more weight than experiential knowledge (production). Informed by Bourdieu’s concept of “radical doubt”, I also discovered that I might be caught up in discourses used by parents.

show abstract

Hjem eller institusjon?

Cited by 11 publications

References 16 publications

På jakt etter styring i arbeidsavklaringsprosessen

På jakt etter styring i arbeidsavklaringsprosessen

Erfaringer med institusjonell etnografi

Legitimeringsarbeid på steroider? Refleksjoner over å starte institusjonell-etnografisk forskning basert på egne erfaringer

Contact Info

Product

Resources

About