Henvisningen - monolog eller dialog?

Kristoffersen, Jan Emil; Gerner, Bente Heggedal; Sundar, Tom

doi:10.4045/tidsskr.12.0121

Cited by 3 publications

(2 citation statements)

References 3 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Kristoffersen et al show that in order to succeed in implementing an EOGT, the tool has to function well in day-to-day general practice and be easy to use [12]. Heimly tried to implement an interactive EOGT, but concluded that this was too time-consuming for the GPs [13].…”

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

Electronic optional guidelines as a tool to improve the process of referring patients to specialized care: An intervention study

Rokstad

Holmen

et al. 2013

Scandinavian Journal of Primary Health Care

View full text Add to dashboard Cite

ObjectiveThe main objective of this paper is to investigate whether incorporating an electronic optional guideline tool (EOGT) in the standardized referral template used by general practitioners (GPs) when referring patients to specialized care can improve outpatient referral appropriateness.DesignIntervention study with an intervention and a control group.Setting210 GPs in the municipality of Bergen and the Department of Thoracic Medicine at Haukeland University Hospital.Subjects2400 patients referred to the Department of Thoracic Medicine at Haukeland University Hospital.ResultsAn electronic optional guideline tool (EOGT) was implemented on 93 of 210 GPs’ computer systems. The referral quality and the time spent reviewing each referral were evaluated by the hospital specialists. The GPs did not know that their referrals were being evaluated. The specialists were blinded with regard to information concerning the intervention and the control group. The specialists reported significantly higher referral quality and considerably less time spent on evaluating referrals when using the EOGT, with an overall time reduction of 34%. Likewise, GPs also reported that the EOGT was easy to use, time-saving and led to an improved quality of their referrals.ConclusionThis study documents an improvement in the quality of the referrals. Since the GPs save time by using the EOGT, there is no reason to believe that they will discontinue using it. In fact, the tool may be even more beneficial for the GP. The authors believe that it is possible to implement the EOGT as a standard referral tool within various fields of medicine and are currently in the process of developing these tools.

show abstract

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

Electronic optional guidelines as a tool to improve the process of referring patients to specialized care: An intervention study

Rokstad

Holmen

et al. 2013

Scandinavian Journal of Primary Health Care

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Helsedirektoratet har de siste årene jobbet med å forbedre henvisningsprosessen, og en ny henvisningsmal er ventet i løpet av 2018. Imidlertid har vi gjennom de siste 15 år sett at en mal alene ikke hjelper stort for å bedre kommunikasjonen (9). Mulighet for bruk av algoritmebaserte løsninger med elektronisk beslutningsstøtte har vaert et ønske fra allmennlegenes side (10).…”

Section: Hva Er En God Henvisning?unclassified

Kunsten å henvise

Thorsen¹,

Hartveit²,

Kristoffersen³

et al. 2018

Tidsskriftet

View full text Add to dashboard Cite

Olav Thorsen er fastlege, spesialist i allmennmedisin og seniorforsker ved Stavanger universitetssjukehus. Ph.d. med en avhandling om henvisninger fra allmennleger til sykehus. Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Forfatter har mottatt støtte fra AMFF (Allmennmedisinsk forskningsfond) og Helse Vests forskningsfond for samhandling (gjelder ph.d. og artikler det refereres til). MIRIAM HARTVEIT Miriam Hartveit er forsker i Helse Fonna HF og ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. Hun leder et forskningsprosjekt om samhandling mellom fastleger og spesialisert psykisk helsevern. Ph.d. med en avhandling om henvisninger til psykiatrien. Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Forfatter har mottatt støtte fra Samarbeidsorganet Vest. JAN EMIL KRISTOFFERSEN Jan Emil Kristoffersen er spesialist i allmennmedisin, master i helseadministrasjon og er fagsjef i Den norske legeforening. Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter. UNNI RINGBERG Unni Ringberg er fastlege, spesialist i allmennmedisin og førsteamanuensis. Hun er leder for PROFKOM (Profesjonell kompetanse), Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø. Ph.d. med en avhandling om fastlegers henvisningspraksis. Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

show abstract

Vi trenger en ny type henvisninger

Thorsen¹,

Hartveit²,

Kristoffersen³

et al. 2017

Tidsskriftet

View full text Add to dashboard Cite

Vi trenger en ny type henvisninger 607 Den elektroniske henvisningen brukes i dag til forespørsler, for å gi enkle beskjeder og for å stille spørsmål. Vi trenger å skille mellom henvisning for et avklart medisinsk problem, for et uavklart problem, for delt ansvar for en komplisert problemstilling og en forespørsel som ikke krever undersøkelse av pasienten. En presisering av type henvisning kan gjøre henvisningsprosessen enklere for både sender og mottaker.Allmennleger er blitt kritisert for å sende for mange og til dels unødvendige henvisninger (1). Henvisningsratene varierer betydelig fra lege til lege, og grunnene til dette er mange (2). Usikkerhet hos mindre erfarne leger kombinert med påtrykk fra pasientene om å bli henvist er trolig viktige årsaker (3).Henvisninger fra allmennleger omfatter alt fra bestilling av en behandling eller en spesialundersøkelse som allmennlegen ikke selv kan utføre via etterlysning av råd vedrørende en vanskelig klinisk problemstilling til ønsket om å dele ansvaret med spesialisthelsetjenesten når det dreier seg om kompliserte medisinske problemstillinger (3). Imidlertid fremstår flere henvisninger mest som en beskrivelse av en pasient og en klinisk situasjon -bestillingen kommer ikke klart frem (4).Ifølge pasient-og brukerrettighetsloven § 2-2 skal spesialisthelsetjenesten innen ti dager vurdere henvisningen og fastsette når helsehjelpen senest skal starte. Den korte vurderingsfristen har i praksis begrenset muligheten for å innhente supplerende opplysninger. Kvaliteten på henvisningen har derfor fått større betydning for vurdering av og avgjørelse om pasienten har rett til helsehjelp og hva slags hjelp som skal tilbys.En god henvisning gjør mottageren i stand til å se den samme medisinske problemstilling som senderen opplever (1, 5). Henvisningstypen «pakkeforløp kreft» har gitt fastlegene større ansvar for at de pasientene som trenger hjelp raskt, får denne hjelpen innen den sykdomsspesifikke fristen på to uker. Ordningen sikrer at pasientene ikke blir skadelidende på grunn av manglende kvalitet på henvisningen og med det sykehuslegens oppfattelse av alvorlighetsgraden.Pasientrettighetsloven (6) beskriver hva som skal til for at pasienten gis rett til behandling av en avklart tilstand eller utredning av en uavklart tilstand. I begge tilfeller skal det settes en frist for å starte helsehjelp. Bedre henvisninger vil trolig kunne redusere risikoen for feilprioriteringer. Myndighetene bør legge til rette for at henviser kan beskrive tilstanden og formålet på en mer presis måte. Men hvordan?Vi tror at mange problemstillinger som kunne vaert løst på annet vis, i dag hånd-teres ved å sende en henvisning. For eksempel brukes i dag henvisningsformatet til å etterlyse epikriser, til purring på manglende beskjed til pasienten om ventetid på sykehusbehandling eller til regulaere klager på behandling i spesialisthelsetjenesten.Trolig fører det at sykehusspesialistene ikke alltid er tilgjengelige på telefon når fastlegene trenger et råd vedrørende en vanskelig medisinsk problemstilling, t...

show abstract

Henvisningen - monolog eller dialog?

Cited by 3 publications

References 3 publications

Electronic optional guidelines as a tool to improve the process of referring patients to specialized care: An intervention study

Electronic optional guidelines as a tool to improve the process of referring patients to specialized care: An intervention study

Kunsten å henvise

Vi trenger en ny type henvisninger

Contact Info

Product

Resources

About