Globalization as Continuing Colonialism – Critical Global Citizenship Education in an Unequal World

«De må våkne litt!» Lærerperspektiver på global læring i den videregående skolen

“…Tarozzi og Inguaggiatos studie (2016) av hvordan global laering er integrert i utdanningssystemene i ti EU-land viser at flere tema går igjen som sentrale i de forskjellige landene, der mangfold, menneskerettigheter, miljø, fred/konflikt og temaer knyttet til sosial og økonomisk ulikhet dominerer i landene som er analysert. Casestudier i enkeltland viser tematisk variasjon avhengig av landets kulturelle, sosiokulturelle og økonomiske kontekst (Davies, 2006;Oxley & Morris, 2013;Tichnor-Wagner et al, 2016), mens flere post-koloniale studier kritiserer global laering for å vektlegge overfladisk kunnskap som unngår komplekse og etiske spørsmål knyttet til hegemoni og ulikhet som reproduserer globale maktsystemer ved skape et eurosentrisk «oss» som hjelper «de andre» som har problemer (Andreotti, 2011;Mikander, 2016;Pashby et al, 2020).…”

“…Laering om globalisering som omdreiningspunkt for å utvikle global bevissthet viser at det primaert er førstnevnte som står mest sentralt. Den liberale interavhengighetstesen legger ofte rammen for forståelseshorisonten, med incentiver om å vaere bevisst på en tett integrert og interavhengig verden, mer enn de asymmetriske maktforholdene som ligger i globaliseringsprosessene (Dobson, 2005;Mikander, 2016;Shiva, 1998). Målene knyttet til å utvikle global bevissthet peker mot humanitaere eller veldedige tilnaerminger som bolverk mot uvitenhet og likegyldighet, der elevene skal vekkes og vaksineres gjennom å bli bevisste på utfordringene i verden.…”

“…Målene knyttet til å utvikle global bevissthet peker mot humanitaere eller veldedige tilnaerminger som bolverk mot uvitenhet og likegyldighet, der elevene skal vekkes og vaksineres gjennom å bli bevisste på utfordringene i verden. Det er imidlertid en bevissthet der den kritisk-strukturelle dimensjonen og det handlingsorienterte, aktive medborgerskapet blir mindre synlig, som også Børhaug (2021) og Mikander (2016) etterlyser i sine studier av norske og finske laerebøker om framstillinger av globalisering og global laering. Den kritisk-strukturelle tilnaermingen til globalt medborgerskap er derimot mer synlig i ulike baerekraftsperspektiver, som også elever identifiserer seg direkte med, der klimaendringer, forbruk og miljøperspektiver innlemmes i en utvidet medborgerskapsdiskurs.…”

Effects of Mindset, Democratic Parenting, Teaching, and School Environment on Global Citizenship of Ninth-grade Students

“…However, many scholars refer to the framework of the global citizenship study from the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO, 2015) that explains that the characteristics of youth born with global citizenship attribute consist of three elements: 1) the cognitive domain, the attribute of a knowledgeable person, and analytical thinking skills for understanding issues relevant to local, national and international circumstances leading to cooperation and interdependence in a global society; 2) the socio-emotional domain, the attribute of the students with a sense of human value, the value of sharing responsibility, sincerity, and unity including respect for differences and diversity; 3) the behavioral domain, the attribute of the students with practical and responsible behavior for the local community, society, nation, and world for peace and sustainability. These three elements are essential that many countries rely on for curriculum design as well as teaching and learning activities focusing on youth development in each country, such as developing content in the curriculum of Global Citizenship promotion (Ait-Bouzid, 2020;Massey, 2014), developing teachers to manage learning following Global Citizenship guidelines (Damiani, 2018), developing textbooks (Karakuş et al, 2017;Mikander, 2016). In addition, the researcher also suggested that the development of the students should prioritize with the cognitive domain.…”

“…Then, they become the youth with perception, understanding, awareness of cultural differences, understand the problems in the global society and the global environment (Akudolu et al, 2017;Osiadacz, 2018). Human beings coexisting peacefully in society with cultural differences will lead to global solutions that can be solved and create a better future world sustainably (Kurt et al, 2013;Mikander, 2016). Thus, it reflects that the world needs different human resources in the rapid changes of the former world.…”