Gliacellenes rolle ved epilepsi

Szokol, Karolina; Taubøll, Erik

doi:10.4045/tidsskr.12.1344

Cited by 23 publications

(8 citation statements)

References 38 publications

(36 reference statements)

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…HDAC4 is a critical negative regulator in the pathway, and pharmacological inhibition of HDAC4 potently suppresses the edema, hyperexcitability, and seizure phenotypes of SIK3 mutants. Hence, this study identifies a druggable pathway controlling the glial capacity to buffer K + and water and a candidate therapeutic approach to achieve the long-standing goal of targeting glia for the control of hyperexcitability (Devinsky et al, 2013;Heuser et al, 2014).…”

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

SIK3 suppresses neuronal hyperexcitability by regulating the glial capacity to buffer K+ and water

Russo

DiAntonio

2019

Journal of Cell Biology

View full text Add to dashboard Cite

Glial regulation of extracellular potassium (K+) helps to maintain appropriate levels of neuronal excitability. While channels and transporters mediating K+ and water transport are known, little is understood about upstream regulatory mechanisms controlling the glial capacity to buffer K+ and osmotically obliged water. Here we identify salt-inducible kinase 3 (SIK3) as the central node in a signal transduction pathway controlling glial K+ and water homeostasis in Drosophila. Loss of SIK3 leads to dramatic extracellular fluid accumulation in nerves, neuronal hyperexcitability, and seizures. SIK3-dependent phenotypes are exacerbated by K+ stress. SIK3 promotes the cytosolic localization of HDAC4, thereby relieving inhibition of Mef2-dependent transcription of K+ and water transport molecules. This transcriptional program controls the glial capacity to regulate K+ and water homeostasis and modulate neuronal excitability. We identify HDAC4 as a candidate therapeutic target in this pathway, whose inhibition can enhance the K+ buffering capacity of glia, which may be useful in diseases of dysregulated K+ homeostasis and hyperexcitability.

show abstract

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

SIK3 suppresses neuronal hyperexcitability by regulating the glial capacity to buffer K+ and water

Russo

DiAntonio

2019

Journal of Cell Biology

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…[6] Most commonly seen cognitive dysfunctions due to gray matter abnormalities in children are decline in verbal intelligence quotient, freedom from distractibility, and executive function and mental slowness, memory impairment and attention deficits in commonly observed among adults. [495051]…”

Section: Changes In Gray Matter In Epilepsymentioning

confidence: 99%

Neuroanatomical changes in brain structures related to cognition in epilepsy: An update

et al. 2017

View full text Add to dashboard Cite

Understanding the microanatomical changes in brain structures is necessary for developing innovative therapeutic approaches to prevent/delay the cognitive impairment in epilepsy. We review here the microanatomical changes in the brain structures related to cognition in epilepsy. Here, we have presented the changes in major brain structures related to cognition, which helps the clinicians understand epilepsy more clearly and also helps researchers develop new treatment procedures.

show abstract

“…I de senere år har man funnet at epilepsi ikke bare er assosiert med funksjonsforstyrrelser i nevroner, det er også forstyrrelser i gliaceller (31,32). Spesielt er samspillet mellom nevroner og astrocytter viktige for regulering av hjernens eksitabilitet.…”

Section: Noen Nye Potensielle Angrepspunkterunclassified

Hvordan virker antiepileptika?

Nakken¹,

Alfstad²,

Taubøll³

2014

Tidsskriftet

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Erik TaubøllRESULTATER Man skiller grovt sett mellom fire hovedmekanismer: påvirkning av ionekanaler (natrium-og kalsiumkanalblokkere, kaliumkanalåpnere), potensering av GABAerg inhibisjon, reduksjon av glutamaterg eksitasjon, påvirkning av presynaptisk transmitterfrigjøring. Enkelte av legemidlene har flere virkningsmekanismer, og for noen er det uklart hvilken av disse som er klinisk viktigst. Legemidlenes virkningsmekanisme predikerer i noen grad effekten ved ulike anfalls-og epilepsiformer -for eksempel virker natriumkanalblokkerne best mot fokale anfall, mens kalsiumkanalblokkerne er best mot absenser, som er en generalisert anfallsform.FORTOLKNING For å kunne gi pasienter med epilepsi optimal behandling trengs det ikke bare god kunnskap om anfalls-og epilepsiklassifisering, man må også ha innsikt i antiepilepsimidlenes virkningsmekanismer.Nevrofysiologisk er epileptiske anfall karakterisert ved nevronal hypereksitabilitet og hypersynkroni, dvs. anfall som forårsakes av hyperirritable nevroner med tendens til å fyre samtidig (synkront). Unormale elektriske utladninger i én eller et fåtall celler er imidlertid ikke tilstrekkelig til å utløse et epileptisk anfall. Til dette trengs aktivering av et hypereksitabelt cellenettverk i hjernen. Epilepsi anses derfor i dag å vaere en nettverkssykdom (1).Det er fundamentale fysiologiske forskjeller i epileptogenesen mellom fokale og generaliserte epilepsier, noe som forklarer forskjellene i både klinisk ytringsform og respons på behandling. Mens det ved fokal epileptogenese som regel ligger lokale strukturelle forandringer i hjernen til grunn, slik som traume, blødning eller migrasjonsforstyrrelse, er ofte genetiske avvik bakgrunn for epileptogenesen ved generaliserte epilepsier. Hos 60 -70 % av pasientene finner man ikke årsaken til epilepsien (2). Mye tyder på at det hos disse foreligger et samspill mellom flere årsaksfaktorer, slik som epilepsidisponerende gener, epigenetiske faktorer og ytre, miljømessige faktorer.Nevrofysiologisk er det også vesentlige forskjeller i mekanismene bak ulike typer anfall (3). Fokale anfall karakteriseres av et såkalt paroksysmalt depolariseringsskifte (PDS), der cellene ikke klarer å repolarisere på vanlig måte etter aktivering og følgelig blir stående i en vedvarende depolarisert tilstand. Dermed forblir de hypereksitable over noe tid, med derav følgende tendens til repetitive utladninger. Ved generaliserte anfall, for eksempel ved absenser, er den rene hypersynkronien uten paroksysmalt depolariseringsskifte det sentrale. Disse grunnleggende forskjellene gjør at det er behov for ulike medikamenter for ulike anfalls-og epilepsityper.Dagens antiepileptika reduserer tendensen til epileptiske anfall, men påvirker ikke, i hvert fall i liten grad, utviklingen eller progredieringen av de underliggende sykdomsmekanismene ved epilepsi. Betegnelsen «antiepileptika» er derfor egentlig misvisende (4).De aller fleste antiepileptika blir oppdaget gjennom screening av tallrike stoffer i dyremodeller. Forskjellige anfallstyper har sine egne, spesif...

show abstract

Gliacellenes rolle ved epilepsi

Cited by 23 publications

References 38 publications

SIK3 suppresses neuronal hyperexcitability by regulating the glial capacity to buffer K+ and water

SIK3 suppresses neuronal hyperexcitability by regulating the glial capacity to buffer K+ and water

Neuroanatomical changes in brain structures related to cognition in epilepsy: An update

Hvordan virker antiepileptika?

Contact Info

Product

Resources

About