Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging?

Vestel, Viggo; Hydle, Ida

doi:10.7577/nova/rapporter/2009/15

Cited by 2 publications

(3 citation statements)

References 1 publication

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Det hele startet med et forskningsarbeid i 11 fritidsklubber, «Kvalifisering som forebyggende metode i fritidsklubb» (Vestel & Hydle 2009). I en av klubbene som var med i dette prosjektet, er det i de senere år etablert en spesiell dag for ungdom som bruker tegnspråk, Trondheim TegnspråkKlubb, TTK.…”

Section: Forordunclassified

“…Begynnelsen til dette arbeidet var at Viggo Vestel, sosialantropolog ved NOVA, og jeg i løpet av 2008-2009 evaluerte et større prosjekt i regi av Landsforeningen for Ungdomsklubber og Fritidshus som heter «Kvalifisering som forebyggende metode i fritidsklubb» (Vestel & Hydle 2009). Et hovedmål for prosjektet var å laere opp klubbledere og medarbeidere i nye metoder i brukermedvirkning for ungdom.…”

Section: Innledningunclassified

“…Norske fritidsklubber har en over 50 år lang historie. Kritiske innvendinger kan derfor stimulere til et skjerpet blikk på hva «man egentlig driver med» i de ofte svaert forskjellige tiltakene som går under betegnelsene «fritidsklubber og ungdomshus» (Vestel & Hydle 2009). Det er for lengst påvist at fritidsklubber har en viktig funksjon innen forebyggende og integrerende arbeid blant barn og unge (Øia 2007;Øia & Strandbu 2010).…”

Section: Klubbenunclassified

See 2 more Smart Citations

Tegnspråkets inkluderende kraft

Hydle¹

2012

NOVA Rapport

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Section: Forordunclassified

Section: Innledningunclassified

Section: Klubbenunclassified

See 1 more Smart Citation

Tegnspråkets inkluderende kraft

Hydle¹

2012

NOVA Rapport

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Hva kjennetegner ungdom som går på norske fritidsklubber og ungdomshus?

Seland¹,

Andersen²

2020

NTU

View full text Add to dashboard Cite

SammendragDenne artikkelen undersøker hva som kjennetegner norske ungdommer som bruker fritidsklubber. Er det noen trekk ved ungdommers sosiale bakgrunn, helsesituasjon, sosiale relasjoner, fritidsmønster eller eventuell problematferd som øker eller reduserer sannsynligheten for at ungdom bruker fritidsklubbene? Og i hvilken grad varierer dette mellom kommuner av ulik størrelse? Analysene viser at ungdom som går på fritidsklubb ikke skiller seg mye fra ungdom som ikke bruker klubbene. Samtidig er tendensen til å bruke klubbene høyest blant ungdom som har relativt få sosioøkonomiske ressurser hjemme og blant dem som er mest utilfreds med egen helse, eller som i størst grad er utsatt for vold eller mobbing eller begår regelbrudd. Analysen viser videre at ungdom som går på fritidsklubb, i stor grad også driver med andre organiserte fritidsaktiviteter som for eksempel idrett. Dette funnet brukes i artikelen i en diskusjon av hvorvidt klubbene kan virke forebyggende mot ulike typer ungdomsproblemer. Diskusjonen tar utgangspunkt i svensk forskning, som har påvist sammenheng mellom det å gå på fritidsklubb og det å vaere involvert i kriminalitet og regelbrudd. Artikkelen bygger på spørreskjemasvar fra et landsrepresentativt utvalg av norske ungdommer i alderen 13 til 16 år i årene 2015 til 2017 N=117 429. AbstractThis article investigates the social background, health, social relations and social behaviour of youth who attend youth or leisure clubs in Norway. The analysis is based on questionnaire responses from a nationally representative sample of youths (aged 13-16) between 2015 and 2017. We ask how these variables affect the likelihood of individuals attending youth clubs, and how this may vary between municipalities of different demographic size. Further, we investigate whether youth attending clubs also report that they are engaged in other organized leisure activities. The analysis shows that youths who attend youth clubs, and youths who do not use such clubs, are essentially similar. However, the likelihood of attending youth clubs increases with low level of socio-economic resources, the presence of health problems, being a victim of violence or bullying, or involvement in criminal offending. Some differences between small and large municipalities are discernible. Further, the analysis shows that youths who attend youth clubs also engage in other organized leisure activities such as sports. This finding brings nuance to the discussion on the effect of youth clubs as a social policy measure in Norway N=117 429.

show abstract

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging?

Cited by 2 publications

References 1 publication

Tegnspråkets inkluderende kraft

Tegnspråkets inkluderende kraft

Hva kjennetegner ungdom som går på norske fritidsklubber og ungdomshus?

Contact Info

Product

Resources

About