Forskningscirkelledelse i praksis - Research Circle Management in Practice

Abstract

Artiklen kan downloades her:https://www.idunn.no/np/2017/01/forskningscirkelledelse_i_praksis_-_research_circle_managem ResumeDe nordiske lande har en lang tradition for participatoriske tilgange til forsknings-og udviklingsarbejde, som organiserer samarbejdet mellem deltagerne på forskellig vis. Forskningscirkler er én af disse organiseringsformer. Forskningscirklerne ledes ofte af en forsker. Analysen i naervaerende artikel saetter saerligt fokus på forskerens rolle, handlinger og udfordringer i forbindelse med gennemførelse af to forskningscirkler. Målet med artiklen er at bidrage til diskussioner om forskerens deltagelse og rolle i forskningscirkler gennem en empirisk analyse af arbejdet i to konkrete forskningscirkler. Analysen fokuserer på forskerens handlinger som medskaber af forskningscirkler. Undersøgelsen viser, at forskeren har mulighed for at forhandle om alle deltageres ressourcer til deltagelse i forskningscirklen og påtager sig ansvar for tilrettelaeggelse af cirkelmøderne, deres indhold og gennemførelse. Forskerens handlinger og 'ledelse' af arbejdet i forskningscirklerne har betydning for deltagernes oplevelse af forskningscirkler som en demokratisk videnskabelsesproces. Artiklens pointer har ligeledes relevans for samarbejde om forskning mellem universiteter, professionsuddannelser og praksis. Keywords: Forskningscirkel, praksisforskning, forskning i egen praksis, praksisudvikling, tvaerfaglighed AbstractThe Nordic countries have a long tradition of participatory approaches to research and development, which organizes the cooperation between participants in different ways. Research circles are one of these forms of organization. Based on an empirical analysis of two research circles in a Danish RD project, this article focuses on the researcher's role, actions and challenges. The analysis focuses on the researcher as a co-creator of research circles. The analysis conclude that the researcher has the opportunity to negotiate the resources for participation for all participants in the research circle and that she assumes the responsibility for the organization of the circle meetings, their content and conduct. The researcher's actions and 'managerial'work in the research circles affect the participants' experience of research circles as a democratic knowledge creation process. Discussions on participatory methods are seen as relevant to collaboration between universities, University Colleges (høgskola) and practices in research and development projects.

Come Together

“…From the experiences of the work within research circles described in the two cases (and in other research on co-generative learning such as Klev & Levin, 2016a, 2016bElden & Levin, 1991, and in research into the research circle method, such as Poulsen et al, 2018;Thomsen, Skovhus, & Buhl, 2017), we find cause for questioning this understanding of the individual as the key to organisational learning. Or at least we could substantially add to this understanding with an understanding of the dynamics between individual and community in the production of learning -a dynamic that it is meaningless to separate.…”

“…This shows one of the potentials of co-generative learning -the involvement of the other participants in a co-generative process in the exploration of and reflection on the practice problems that the community chooses to discuss. Moreover, in research circles, a fundamental assumption is that it is precisely the community, the reflections, challenges and coresearch of the other participants in the circle, that contribute to learning and changes in practice (Persson, 2009;Thomsen, Skovhus, & Buhl, 2017;Poulsen et al, 2018).…”

Frigjørende deltakelse i en forskningssirkel om faget utdanningsvalg

“…Men hun opplevde seg uforberedt på hva deltakelse innebar, og hun bestemmer seg for å slutte. Eksemplene fra Linda og Ingvild gir innsikt i hvordan deltakelse i forskningssirkelen i starten opplevdes som fremmed, som et ukjent arbeidsrom (Thomsen et al, 2017), der deltakerne ikke helt vet hva de går til, og de opplever det uklart hva som skal foregå. Når Ingvild bestemmer seg for ikke å fortsette i forskningssirkelen, kan det vurderes som en frigjørende handling.…”

4. Involvering av personer med utviklingshemmingi forskningssirkler

“…For at likeverd og frihet i denne relasjonen skal fremmes, må personer med utviklingshemming anerkjennes som likeverdige, men forskjellige aktører som bringer med seg ulike og unike levde erfaringer og kunnskaper i dialogen og samarbeidet. Ny innsikt og kunnskap som utledes i dette møtet, skal bidra til å skape endringer og utvikling av egen praksis (Hecksher, Thomsen & Nordentoft, 2014;Persson, 2010;Slettebø, 2013;Thomsen, Buhl & Skovhus, 2017). Ambisjonen er å utvikle ny kunnskap og innsikt om fenomenet eller utfordringen som studeres, noe som igjen skal lede til nye måter å handle på i møte med den gitte utfordringen (Holmstrand et al, 2008).…”

“…Selv om det ikke eksisterer fastsatte regler for organisering av arbeidet i en forskningssirkel (Holmstrand et al, 2008;Persson, 2010;Skovhus & Buhl, 2014;Thomsen et al, 2017), er det likevel noen kjennetegn ved organiseringen, arbeidsmåten og ledelse som er gjennomgående. For det første er det opp til den enkelte sirkel å enes om hva som skal utforskes, samt å finne en god arbeidsform.…”