Forskningsbasert kunst- og håndverksundervisning

Abstract

Nøkkelord: forskningsbasert undervisning, forskning og yrkesutøvelse, dialog med kunst, elevperspektiv Innledning Forskningsbasert utdanning er et tidsaktuelt tema for grunnskolelaereutdanningen og faget kunst og håndverk. Ifølge nasjonale felles retningslinjer skal laererutdanningene vaere forskningsbaserte, slik at studentene som fremtidige laerere «kan ta i bruk ny kunnskap og videreutvikle både seg selv, sitt yrke og sin arbeidsplass etter endt utdanning», og at studentene må ha «ferdigheter som gjør dem i stand til å finne, forstå, vurdere og bruke forskning» (Kunnskapsdepartementet, 2010, s. 10).Begrepet forskningsbasert utdanning er ikke entydig definert og blir tillagt ulike meningsinnhold. Det kan defineres som undervisning knyttet til forskningsmiljø, undervisning utført av laerere som driver forskning, eller laerere som driver forskning som er relevant for praksisfeltet, undervisning som bygger på og formidler forskningsresultater, eller undervisning som handler om vitenskapsteori og metode. Studenter som laerer om forskningshåndverket, studenter som deltar i laererpersonalets forskningsprosjekter, og studenter som utførere egen forskning er også en del av begrepet forskningsbasert undervisning (Kyvik &Vågan, 2014a, 2014b.Karseth mener at en vektlegging av forskningsbasert undervisning «skriver profesjonsutdanningene inn i en akademisk diskurs som representerer en annen referanseramme enn den vi tradisjonelt forbinder med disse utdanningene» (Karseth, 2012, s. 84). Andre forskere hevder at akademisering av utdanningen kan føre til at mange studenter ikke opplever forskning og teori som relevant for yrkesutøvelsen (Heggen 2010, Lid 2012. Ut fra denne diskursen og nasjonale mål som sier at laererutdanningen skal vaere forskningsbasert, er det viktig å stille følgende spørsmål: Hvordan gi fremtidige laerere kompetanse til å nyttiggjøre seg forskning i utøvelse av faget? Hvordan kan forskningsresultater nå ut til praksisfeltet? Svarene på disse spørsmålene kan selvsagt vaere mange og vil etter min mening henge sammen med hvordan en velger å definere forskningsbasert utdanning. I denne artikkelen fortolkes forskningsbasert utdanning som undervisning som formidler forskningsresultater, og som undervisning bygd opp på grunnlag av forskningsresultater. Ut fra denne forståelsen av begrepet forskningsbasert utdanning blir forskning og praktisk fagkunnskap knyttet sammen til en helhet med det mål at Torunn Paulsen Dagsland Ringer i vann: Forskningsbasert kunst-og håndverksundervisning www

”Det blir ofte vanskelig å få til de tverrfaglige greiene”

“…Ifølge Engelsen (2012) er Goodlads laereplanteori et redskap til å fange opp forholdet mellom den intenderte, implementerte og den realiserte laereplan og relasjonene mellom laereplaners ulike representasjoner. Også annen forskning peker på at den formelle laereplanen kan tolkes på ulike måter, operasjonaliseres forskjellig i klasserommet og erfares ulikt av aktørene i skolen (Dagsland, 2015;Dagsland, 2013;Engelsen, 2012;Gundem, 1990;Skjelbred & Borgen 2019;Øzerk, 2006). Gulliksen (2013) bruker begrepet utvelgelseskompetanse og beskriver didaktikk som et potensielt rom hvor laererne har ulike valg med tanke på hva de skal undervise i, hvordan de gjør det, og hvorfor de gjør det.…”

Ungdomsskolelæreres oppfatninger av tegning sett i lys av den grunnleggende ferdigheten "å skrive" i kunst og håndverk

“…Tenkningen om tegningens plass i kunst-og håndverksfaget er kommunisert i laereplanplanverket Kunnskapsløftet. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til hva som faktisk skjer i oversettelsene fra laereplan til praksis i faget (Borgen & Brandt, 2008;Borgen & Hjardemaal, 2017;Gulliksen, 2012) og hvordan elevene erfarer faget (Dagsland, 2015). Vi vet lite om hvordan tegning i faget har vaert gitt plass i undervisnings-og laeringsaktivitetene i ungdomskolen under Kunnskapsløftet (LK06).…”