FORMakademisk 8-3 2015 HELE NUMMERET

Abstract

FORMakademiskbåde akademisk ledende og aktivt rekrutterende Mange av artiklene i FORMakademisk blir ofte lastet ned og sitert. Stipendiater publiserer stadig flere artikler i tidsskriftet for sine artikkelbaserte avhandlinger. Vi tror at FORMakademisk har bidratt til å gjøre artikkelbaserte doktorgrader innen design og designutdanning mulig, og ser dette som en anerkjennelse av FORMakademisk. Vi ønsker å opprettholde og ytterligere styrke vår posisjon som den fremste publiseringskanal for studenter og forskere innen design og designutdanning. Vi inviterer de mest etablerte forskerne til å publisere i FORMakademisk, men vi ønsker samtidig å bidra til å rekruttere yngre forskere til å publisere i tidsskriftet for å bidra til å videreutvikle forskningsfeltet. I år har vi invitert masterstudenter til å publisere fra sine masteravhandlinger, sammen med sine veiledere. Vi ser dette som viktig for å sikre kvalitet gjennom å bygge en 'kritisk masse' innen vårt forskningsfelt. Den første artikkelen som er et resultat av denne invitasjonen, blir publisert i dette nummeret. Artikler i dette nummeret Tidligere masterstudent, nå Lektor Clara Christina Myhr Stavnås og hennes veileder Professor Liv Merete Nielsen, begge Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for teknologi, kunst og design, Institutt for estetiske fag, har i artikkelen Tegning og fagspråket kritisk blikk på laerebøker i tegning som benyttes i faglaererutdanning fokus på laerebøker i tegning for faglaererstudenter i formgiving, kunst og håndverk. Artikkelen bygger på en analyse av de laerebøkene som ble benyttet ved grunnstudiet i faglaererutdanningen i Oslo studieåret 2014/2015 og hvordan kontur og linje blir omtalt og knyttet til uttrykk i bøkene (Stavnås, 2015). De fleste av disse er oversatte laerebøker med førstegangsutgivelser i tidsrommet 1983-1988. Bare én av bøkene, Billedrom av Per Rauset (1989), er skrevet av en norsk forfatter. Laerere ved faglaererutdanningene i Oslo, Notodden og Volda, oppgir at de benytter egne kompendier som ikke er utgitt på forlag. Mot slutten av artikkelen drøftes hva som kan ligge til grunn for at det ikke er utviklet flere norske offentlig tilgjengelige laeremidler i tegning som holder høgskolenivå.