Foreldrerestriksjoner blant minoritetsungdom: omfangog mønstre i og utenfor skolen

Abstract

Nordiske studier har vist at minoritetsforeldre oftere enn majoritetsforeldre legger begrensninger på ungdom, og saerlig jenter. Slike restriktive foreldrepraksiser utfordrer kjønnslikestilling og økende selvbestemmelse som premisser for foreldrepraksis i den norske velferdsstaten. Samtidig handler foreldrerestriksjoner også om beskyttelse, og grenseoppgangen mellom legitim beskyttelse og illegitim kontroll kan vaere vanskelig å trekke. I denne artikkelen undersøker vi omfanget av ulike former for foreldrerestriksjoner og hvordan disse varierer med minoritetsstatus, kjønn og alder, samt hvilke faktorer som kan bidra til å forklare forskjellene. Analysene er basert på data fra Ung i Oslo-studien 2018. I tråd med tidligere studier finner vi at det er saerlig jenter med bakgrunn fra land i Asia og Afrika som utsettes for restriksjoner. Foreldres landbakgrunn, opplevd risiko i nabolag og religiøs tilhørighet bidrar til å forklare variasjon i restriksjoner knyttet til fritid. For skoleaktiviteter er det kun tilhørighet til islam og grad av religiøsitet som bidrar til å forklare restriksjoner. Et av studiens bidrag er å vise at andelen minoritetsjenter som opplever restriksjoner, reduseres lite ved myndighetsalder. Implikasjonene av dette funnet diskuterer vi avslutningsvis. NøkkelordMinoritetsforeldre, kjønnssegregering, sosial kontroll, nordiske velferdsstater, barns rettigheter English summaryNordic studies have shown that minority parents more often than majority parents are restrictive with regard to young girls' participation in gender-mixed activities and relationships. Such restrictions challenge norms for childrearing in the Nordic welfare state: gender equality and increasing self-determination with age. Parental restrictions may also involve protection, and the boundary between legitimate protection and illegitimate control may not always be clear-cut. In this article we explore the prevalence of parental restrictions and variation with regard to minority status, gender and age based on data from the Young in Oslo 2018 survey. We also analyse factors that contribute to explain restrictions statistically. In line with previous Nordic studies, we find that girls with backgrounds from countries in Asia and Africa experience more restrictions compared with other young people. The analyses also show that

Pragmatic, pious and pissed off: young Muslim girls managing conflicting sexual norms and social control

“…Young women's self-determination in Muslim families is another subject of public concern which has spurred quantitative research on ethnic minority young people's experiences of parental restrictions and sanctions across the Nordic context (for an overview, see Smette, Hyggen, and Bredal 2021). A number of qualitative studies have contested this tendency to problematise ethnic minority and Muslim families, from Basit's (1997) early study of British Muslim girls' perspectives on freedom to recent studies arguing that intergenerational relations in ethnic minority families are based on negotiation and allow for young people's agency (Peltola et al 2017).…”

Norsk ungdomsforskning: Røtter og samtidsforståelser

“…Langt på vei kan det se ut til at minoritetsforeldrenes bekymringsmønster speiler offentlighetens bekymring, når de frykter at sønnene deres skal rote seg bort i dårlige miljøer, og at døtrene deres skal bli utsatt for sladder som trekker aerbarheten deres i tvil (Smette & Rosten, 2019). Beskrivelsen av et kjønnet problemkompleks får langt på vei støtte i forskning som vektlegger minoritetsungdoms egne opplevelser; for guttenes del at de opplever å ha langt større frihet enn søstrene sine (Bredal, 2011) og for jentenes del at de utsettes for mer sosial kontroll og flere restriksjoner fra familie og minoritetsmiljø sammenlignet med minoritetsgutter og ungdom generelt (Friberg & Bjørnset, 2019;Smette et al, 2021).…”

“…På den ene siden har vi en problemfortelling om minoritetsguttene som faller fra i skolen og roter seg inn i rus og kriminalitet, en fortelling som gjerne forklares med fattigdom, urban gatekultur og erfaringer med stigmatisering og rasisme (Sandberg & Pedersen, 2006. ) På den andre siden har vi en problemfortelling om patriarkalsk sosial kontroll og undertrykking av jenter i minoritetsmiljøer (Smette et al, 2021), som en slags ekstremvariant av fortellingen om press og prestasjonsjag blant jenter generelt.…”

Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States

“…On a societal level, parenting in immigrant families has become central to arguments about the rights and the wrongs of living in multicultural societies (Grillo, 2008). Excessive parental control of girls and young women is of particular concern in the Nordic context as gender equality and individual autonomy are constitutive of Nordic nations' self-images (Røthing & Svendsen, 2011;Smette, Hyggen, & Bredal, 2021).…”