Feilslått kritikk av populismebegrepet

Jupskås, Anders Ravik

doi:10.18261/issn.1504-3053-2017-04-07

Cited by 3 publications

(2 citation statements)

References 21 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Ideologisk defineres høyrepopulistiske partier fortrinnsvis av nativisme, men også autoritaere holdninger og populisme (Jupskås, 2017;Mudde, 2007). Populisme er imidlertid et videre begrep og har blitt forstått som ideologi, politisk stil og en form for politisk mobilisering (se for eksempel Aslandis, 2016;Gidron & Bonikowski, 2013;Ionescu & Gellner, 1969;Jagers & Walgrave, 2007;Kaltwasser, Taggart, Espejo & Ostiguy, 2017;Laclau, 2005;Mudde & Kaltwasser, 2012;Weyland, 2001;Zaslove, 2009).…”

Section: Alliansen I Lys Av Teori Om Høyreradikalisme Og Høyrepopulismeunclassified

“…• høyrepopulisme: Ekskluderende nasjonalisme, autoritaere tilbøyeligheter og populisme er de tre ideologiske kjerneattributtene ved høyrepopulismen (Jupskås, 2017;Mudde, 2007). Den ekskluderende nasjonalismen i trumpismen kommer til uttrykk gjennom Trumps uttalelser om innvandring og etniske og religiøse minoriteter, og i innvandringspolitikken han har ført som president.…”

Section: Alliansen I Lys Av Teori Om Høyreradikalisme Og Høyrepopulismeunclassified

See 1 more Smart Citation

«Gjør Norge storslått igjen»

Mjelde¹

2020

NMT

View full text Add to dashboard Cite

Donald Trumps personlige og politiske appell er internasjonal, og denne artikkelen utforsker trumpisme som en analytisk linse for å forstå det Trump-inspirerte partiet Alliansen som politisk fenomen. «Trumpisme» er blitt et begrep, men det brukes overfladisk og i ulike kontekster. Artikkelen konseptualiserer trumpisme som en unik variant av høyrepopulistisk ideologi og en type populistisk stil og mobilisering. Analysen viser at Alliansen er mer radikalt, men benytter seg av flere av trumpismens stilistiske elementer i sin kommunikasjon, saerlig Trumps mest kjente fraser. Mens trumpismen er en personalistisk massebevegelse, er Alliansen et personalistisk parti med neglisjerbar velgerstøtte. Følgelig representerer partiet en ny avart av høyrepopulistiske/høyreradikale partier, siden det springer direkte ut av den personalistiske bevegelsen Trump startet i USA og etterligner hans stil, selv om nasjonal kontekst begrenser overføringsmulighetene. Dessuten ansporer trumpismen til radikalisering. Når det å vaere kontraer og provokativ er en stor del av konseptet, blir det lettere å innta ytterliggående synspunkter, spesielt om partiet har behov for å differensiere seg fra en nasjonal konkurrent.

show abstract

Section: Alliansen I Lys Av Teori Om Høyreradikalisme Og Høyrepopulismeunclassified

«Gjør Norge storslått igjen»

Mjelde¹

2020

NMT

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

Populisme – svar til en overdommer

Østerud¹

2018

NNT

View full text Add to dashboard Cite

What makes the difference? Social media platforms and party characteristics as contextual factors for political parties’ use of populist political communication

Magin,

Larsson,

Skogerbø

et al. 2024

Nordicom Review

View full text Add to dashboard Cite

Social media has contributed to the spread of populist political communication, yet we still lack systematic knowledge of the contextual factors affecting its use. In this study, we investigated how and to what degree platforms (Facebook, Instagram, Twitter) and party characteristics (populist vs. non-populist parties; political ideology) affected the use of populist communication by Norwegian political parties on social media during the 2021 national election campaign. Based on a tripartite conceptualisation of populist communication consisting of people-centrism, anti-elitism, and the exclusion of out-groups, we conducted a standardised content analysis of the official social media accounts of nine parties and their party leaders. Populist communication was overall rather rare, being most widespread on Facebook and least widespread on Twitter. Which parties used populist communication the most depended on the platform, and it was not always the populist Progress Party [Fremskrittspartiet] that communicated in the most populist manner. Parties located towards the fringes of the political party spectrum used more populist communication. Anti-elitism was more widespread among left-wing parties, and almost exclusively the right-wing Progress Party excluded out-groups.

show abstract

Feilslått kritikk av populismebegrepet

Cited by 3 publications

References 21 publications

«Gjør Norge storslått igjen»

«Gjør Norge storslått igjen»

Populisme – svar til en overdommer

What makes the difference? Social media platforms and party characteristics as contextual factors for political parties’ use of populist political communication

Contact Info

Product

Resources

About