Familieråd – frigjørende sosialt arbeid innenfor en manualbasert modell?

Abstract

Professor, Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for samfunnsfag, Ira.Malmberg-Heimonen@hioa.no Family-Group Conferences -a manual-based model for empowering social work?This study addresses the claimed controversy between professionalism as evidence-based and professionalism that acknowledges local contexts and service-users' individuality. The discussion uses the Family Group Conference model, as this model is manual-based, structured, and follows specific steps and procedures, while at the same time it should potentially facilitate deliberating and empowering processes. The results indicate that use of manual-based or evidence-based methods do not necessary devalue social work practices and professional discretion. Rather, manual-based methods can potentially contribute to the development of a professional and critical consciousness needed in order to carry out social work in complex surroundings.Keywords evidence based practice (EBP), professionalism, family group conferences (FGC), social work practice Artikkelen tar utgangspunkt i debatten om hvorvidt evidensbasert sosialt arbeid innebaerer en nedvurdering av sosialarbeiderens bruk av skjønn, hensyn til lokal kontekst, samt brukerens autonomi. Diskusjonen er konkretisert ved å kontekstualisere den innenfor internasjonal og norsk forskning om Familierådsmodellen (FGC) siden dette er en sosialfaglig intervensjon som er manualbasert, strukturert og som følger spesifikke prosedyrer, samtidig som dens målsetting er å igangsette frigjørende og myndiggjør-ende prosesser hos brukeren. Analysen av foreliggende forskning indikerer at den manualbaserte modellen ikke trenger å gå på bekostning av sosialfaglige verdier og bruk av skjønn. I artikkelen diskuteres nødvendigheten av This article is downloaded from www.idunn.no.

Kunnskapsbasert praksis innenfor en samstyringsmodell

“…Til tross for betydelig forskning på Navs tjenester har det vaert begrenset forskning på betydningen av kunnskapsbasert praksis for utviklingen av tjenestene. Til nå har diskusjoner om kunnskapsbasert praksis primaert foregått i helsetjenesteforskningen (Jamtvedt, Hilde, & Nordheim, 2000), profesjonsforskningen (Grimen & Terum, 2009) og den sosialfaglige forskningen (Kjørstad, 2005;Natland & Malmberg-Heimonen, 2016). Riktignok finnes det innenfor arbeidsmarkedsfeltet en betydelig forskning om effekter av arbeidsmarkedstiltak (Hardoy, Røed, von Simson, & Zhang, 2017).…”

“…Riktignok finnes det innenfor arbeidsmarkedsfeltet en betydelig forskning om effekter av arbeidsmarkedstiltak (Hardoy, Røed, von Simson, & Zhang, 2017). Imidlertid har denne forskningen, med enkelte unntak (Malmberg-Heimonen, 2015;Natland & Malmberg-Heimonen, 2016), vaert knyttet til aggregerte effekter og ikke til tjenesteutøvernivået og kunnskap som får praktiske konsekvenser for hvordan den enkelte tjenesteutøver forstår og handler. Den sosialpolitiske forskningen om aktiviseringspolitikken har primaert vaert opptatt av hvem som skal stå for tjenesteutøvelsen, og hva ulike politiske og organisatoriske aktiviseringsregimer innebaerer for tjenesteutøverne (van Berkel, Caswell, Kupka, & Larsen, 2017;Van Berkel & Van der Aa, 2012), men så langt med begrenset oppmerksomhet rettet mot kunnskapen som ligger til grunn for arbeidet.…”

Kamuflert ekspertrolle – et paradoks i endringsarbeid

“…Brukerne skal få vaere aktive aktører som mobiliserer egne ressurser i arbeidet med å mestre livsutfordringer og nå sine mål (Askheim, 2012;Sørensen & Graff-Iversen, 2001). De profesjonelles oppgave er å tilrettelegge for dette ved å etterspørre, utforske og likestille brukernes erfarings-og livskunnskap med fagkunnskap (Andreassen, 2016;Barth & Näsholm, 2018;Hansen & Solem, 2017;Natland & Malmberg-Heimonen, 2016). Spørsmålet om hvilken kompetanse de profesjonelle har for å arbeide i tråd med slike idealer og overordnede politiske målsettinger, blir sentralt.…”

Mellom entusiasme og anvendelse - Barnevernsarbeideres oppfatninger og erfaringer med familieråd

“…Kritikerne av modellen peker på at familiens tid alene gir muligheten for reproduksjon og opprettholdelse av ubalanse i maktforhold i familien (Holland et al, 2005). En annen kritikk er tendensen til symbolsk maktutjevning, hvor familieråd kan representere en tilsynelatende demokratisk situasjon (Moyle, 2014;Mpofu & Conyers, 2002). Oppfølgning av familieråd har også vist seg å vaere en utfordring (Havnen, 2006).…”