Familie og kontinuitet: Pårørende forteller om livsløpet til personer med demenssykdom

Abstract

<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Times New Roman;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;">Artikkelen bygger på intervju av nære pårørende om livsløpet til pasienter med demenssykdom som bor i sykehjem i Nord-Norge. De pårørende ble spesielt spurt om pasientenes vaner, interesser og aktiviteter gjennom livsløpet. Det ble utført narrativ analyse av intervjuene med vekt på fortolkning av livsløp og livshendelser hos pasientene. Artikkelen viser hvordan pårørende konkret bidrar til å videreføre kontinuiteten i livsløpet til pasienten, samtidig som det kommer fram hvordan denne kontinuiteten også har stor betydning for pårørende i deres eget liv. Artikkelen viser og at for at pasienten skal oppleve kontinuitet i eget liv etter flytting til sykehjem, er det viktig med en form for kontakt med hjemplass og landskap, og at det gis rom for tradisjoner og livshistorie</em>.</span></span></p>

Pårørende en betinget ressurs? En kvalitativ studie av pårørende til langtidsbeboere i sykehjem sine erfaringer av egen rolle

“…Ifølge Kitwood er sosiale relasjoner viktige for personer med demens for å opprettholde sin integritet og selvbilde. Pårørende som kjenner personens historie og interesser kan ha en viktig rolle her (Drageset, Normann & Elstad, 2012;Tretteteig & Thorsen, 2011). Det eksisterer flere modeller for personsentrert omsorg, der McCormack og McCance (2006) har utviklet denne tenkningen innenfor sykepleie.…”

“…De fleste av beboerne hadde demens, og mange pårørende var opptatt av at deres innsats var avgjørende for beboernes velvaere. Å opprettholde beboernes selvbilde, sosiale relasjoner og sammenheng kom konkret til uttrykk både gjennom pårørende sin deltakelse sammen med sine naermeste gjennom samtaler om deres interesser, og gjennom bilder og deling av felles historie, slik også tidligere studier har vist (Drageset et al, 2012;Drageset, Normann & Elstad, 2013). Mange beboere med demenssykdom strever med å forstå seg selv og bevare verdighet og selvrespekt (Heggestad, Nortvedt & Slettebo, 2015).…”

Personer med demenssykdom i sykehjem: Refleksjon over livet

“…Personene ble spurt om de kunne fortelle fra livet sitt, om sine aktiviteter, interesser og vaner, og om hva som var viktig for dem å videreføre i sykehjemmet. I feltarbeidsperioden ble det også gjennomført intervjuer med pårørende til de ti pasientene som deltok i feltarbeidet (Drageset, Normann og Elstad (2012), samt pleiere og ledere i sykehjemmene. Studien som helhet er del av et større prosjekt (Elstad og Normann 2007).…”

“…Man bør forholde seg til personen som enkeltindivid med en unik historie, med innlevelse i personens perspektiv og forståelse av behovet for berikende sosiale omgivelser. Drageset et al (2012) viser hvordan de pårørende konkret bidro til å videreføre kontinuiteten i livsløpet til pasienten. De vektlegger betydningen av kontakt med hjemplass og landskap, og rom for tradisjoner og livshistorie for at pasienten skal oppleve kontinuitet i livet etter flytting til sykehjem.…”

“…Evne til samtale varierte fra person til person, og etter dagsform. Ut fra kjennskap til pasientene gjennom feltarbeidet og pårørende, hadde pasientene hatt demens i flere år, noen i mer enn ti år (Drageset et al 2012). Alle pasientene i prosjektet hadde vansker med aktiviteter som kropps-og matstell.…”