Fagfellevurdert undervisning og kollegarettleiing i høgare utdanning. Frå modell til gjennomføring

Abstract

Det er ifølgje stortingsmeldinga om kultur for kvalitet i høgare utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2017) ei forventning om at institusjonane i høgare utdanning får på plass system for kollegarettleiing og fagfellevurdert undervisning. Føremålet med denne scoping reviewen er å skaffe oversikt over litteratur som beskriv modellar som finst for gjennomføring av fagfellevurdert undervisning, samt peike på deira fordelar, ulemper og hindringar. Deretter argumenterer vi for ein utvald modell som eignar seg i høgare utdanning. Scoping reviewen er utført ved hjelp av ein femstegsmodell frå Arksey og O´Malley (2005). Resultata indikerer at det er den kollegabaserte modellen for fagfellevurdert undervisning som er best eigna for høgare utdanning. Modellen må tilpassast den institusjonen der han skal nyttast. Modellen må vere fleksibel, frivillig og utviklast frå eit såkalla nedanifrå-og-opp-perspektiv dersom ein skal lukkast med å halde rettleiinga oppe over tid. Lukkast ein med det perspektivet, er kollegarettleiing og fagfellevurdert undervisning ein eigna strategi for å jobba med å forbetre undervisning i høgare utdanning.

Aktiv læring her og nå, men hva aktiveres for fremtiden?

“…Få forskningsartikler undersøker hva som ligger i utviklingen av rollen som underviser i laererutdanningen, utover at innholdet i undervisningen, metodikk og laererens generelle formidlingsevne har betydning (Ulvik & Smith, 2016). I høyere utdanning har vi en kultur for å vurdere hverandres tekster, men i liten grad en kultur for å vurdere hverandres undervisning (Vee, Løkke & Halvorsen, 2020). Stortingsmelding om kultur for kvalitet i høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2017) peker på at det er for lite oppmerksomhet på utvikling av undervisningskompetanse, og at fagfellevurdering av hverandres undervisning kan vaere et metodisk grep.…”

«Jeg ble langt mer skjerpet» – erfaringer med digitalt samarbeid om undervisningspraksis

“…Økt undervisningskvalitet hos laerere har vist seg å vaere den viktigste faktoren for studentprestasjoner (Rivkin, Hanushek & Kain, 2005). Meritteringsordninger er derfor gitt ansatte i UH-sektoren for å motivere til utviklingsarbeid om undervisningskvalitet for å fremme utdanningsfaglig kompetanse (Kunnskapsdepartementet, 2017a;Sandvoll, Winka & Allern, 2018;Vee, Løkke & Halvorsen, 2020). Samtidig er en av utfordringene for laererutdannerne ulik faglig bakgrunn.…”