Evaluating tagging behavior in social bookmarking systems

Abstract

To improve existing social bookmarking systems and to design new ones, researchers and practitioners need to understand how to evaluate tagging behavior. In this paper, we analyze over two years of data from CiteULike, a social bookmarking system for tagging academic papers. We propose six tag metrics-tag growth, tag reuse, tag non-obviousness, tag discrimination, tag frequency, and tag patterns-to understand the characteristics of a social bookmarking system. Using these metrics, we suggest possible design heuristics to implement a social bookmarking system for CiteSeer, a popular online scholarly digital library for computer science. We believe that these metrics and design heuristics can be applied to social bookmarking systems in other domains.

The appropriation of GitHub for curation

“…In the Internet era, technology assists curation is commonly referred to by librarians and archivists as ''digital curation'' to preserve digital materials (Higgins, 2011). It can share features used for social bookmarking, where users specify keywords or tags for the Internet referencing that helps organize and share curated resources with a larger community (Farooq et al, 2007). There are several early popular social bookmarking tools, such as del.icio.us, which allows sharing of personal bookmarks (Golder & Huberman, 2006); Flickr, a photo tagging and sharing service (Marlow et al, 2006); and Reddit, a community-driven link sharing, comment, and rating service .…”

Å tagge eller ikke tagge Kan studenter i høyere utdanning bidra til læringsobjekter av økt gjenbruksverdi og kvalitet?

“…Santos-Neto, Condon, Andrade, Iamnitchi og Ripeanu (2009) har sett på hvordan gjenbruk av tagger blant brukerne kan ses på som et kvalitetsmå l og hvordan likhet i tagger som ulike brukere benytter kan ses på som et må l for delt interesse blant brukerne. Sen, Shyong, Cosley, Rashid, Frankowski, Harper, Osterhouse, & Riedl, (2006) observerer at brukere lar seg på virke av de tagger de har sett andre bruke: «A gentle upward trend is apparent; users who view more tags before their first tag application are more likely to have their first tag influenced by the community.» Andre forskere, derimot, som Farooq et al (2007), trekker fram at tagger bør vaere diskriminerende (dvs. de bør skille de enkelte laeringsobjektene godt) og bør ikke vaere selvfølgelige.…”

“…Guy og Tonkin (2006) og Farooq et al (2007) har vist at et stort antall av tagger bare forekommer en gang i en database over tagger. I denne studien så vi at 49 % av taggene brukt av studentene i gruppe 1 ble brukt bare en gang, mens det var 63 % i gruppe 2.…”

Folksonomia: a linguagem das tags

“…De acordo com Farooq (2007), a unidade básica de informação nas folksonomias é uma tríade constituída por sujeito -conteúdo -tag. Esses três elementos caracterizam os ambientes colaborativos que as utilizam como redes complexas (SHEN; WU, 2005), de maneira que as redes que se configuram nesses contextos podem ser analisadas sob distintos aspectos, dentre os quais se destacam: sociais (redes de atores sociais) e semânticos (redes de conceitos).…”