Established and evolving ways of linking to practice in teacher education: Findings from an international study of the enactment of practice in teacher education

Klette, Kirsti; Hammerness, Karen; Jenset, Inga Staal

doi:10.5617/adno.4730

Cited by 9 publications

(5 citation statements)

References 29 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…By 2018 the ratings for the opportunities to connect parts of the programme were the highest among all constructs (mean=3.02; SD=0.62) which shows a good structural coherence. The same result was found by Canrinus, Bergem, Klette and Hammerness (2017) in teacher education institutes in Oslo (Norway), Stanford (USA) and Santiago (Chile).…”

Section: Resultssupporting

confidence: 85%

“…Siiski on aga leitud, et just õpetajakoolituse õppejõud näevad sageli üksnes praktikakooli vastutavana selles, et pakkuda üliõpilastele praktilisi ja reaalse elu lähedasi tegevusi (Grossman et al, 2009b). (Klette, Hammerness, & Jenset, 2017). Leiti, et kõikides nendes õpetajakoolituse programmides on puudus õpetamise harjutamisest, õpilaste õppimise analüüsimisest (nt kodutööde analüüsimine) ja õpetamise mudeldamisest.…”

Section: Võimalused Jagatud Visiooni Harjutamiseksunclassified

See 1 more Smart Citation

Läbilõikeline ülevaade üliõpilaste hinnangutest Tartu Ülikooli õpetajakoolituse õppekavade sidususele 2014.–2018. aastal

Malva¹,

Leijen²

2020

EHA

View full text Add to dashboard Cite

Õpetajakoolitus on praktikaga tihedalt seotud õppevaldkond, kuid siiski on teooria ja praktika sidumine õpetajakoolituses veel paljudes riikides proovikivi (Darling-Hammond, 1999; Hammerness & Klette, 2015). Tartu Ülikoolis hakati selle kitsaskohaga ulatuslikult tegelema 2013. aastast, uuendades õpetajakoolituse alus- ja praktikamoodulit. Selleks, et läbi aastate tehtud muudatuste tulemuslikkust seirata, on alates 2014. aastast igal sügisel alusmooduli üliõpilaste seas (n = 572) kogutud andmeid nende hinnangute kohta õppekava sidususele. Tulemused näitavad, et üliõpilaste hinnangul on märgatavalt paranenud nii teoreetiliste õppeainete kooskõla praktikal kogetuga kui ka võimalused õppekava osi omavahel siduda. Samas leiti, et ülikooli õppetöös on liiga vähe tegevusi, mis valmistaksid üliõpilasi ette õppija arengust lähtumiseks õpetajatöös. Ülikooli õppeained keskenduvad enam õppe kavandamisele ja analüüsile, vähem tegeletakse õppetöö tegevustega. Summary

show abstract

Section: Resultssupporting

confidence: 85%

Section: Võimalused Jagatud Visiooni Harjutamiseksunclassified

Läbilõikeline ülevaade üliõpilaste hinnangutest Tartu Ülikooli õpetajakoolituse õppekavade sidususele 2014.–2018. aastal

Malva¹,

Leijen²

2020

EHA

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Feiman-Nemser (1983) points out that teachers' learning involves not only what teachers are taught, but also how they are taught. It is therefore important that the teacher candidates' practical experiences from schools should be linked to their learning settings in teacher preparation programmes (Klette et al, 2017). Likewise, Ross and Smith (1992) point out the significance of having consistency between preservice teachers' theoretical learning experiences from teacher education programmes and field placement in schools.…”

Section: Teacher Preparation For Diverse Pupil Populationsmentioning

confidence: 99%

Preservice teachers’ reflections on diversity and on teaching diverse pupils in Norwegian compulsory school

Kc¹,

Ohna²

2021

ADNO

View full text Add to dashboard Cite

The purpose of this study is to investigate how preservice teachers reflect on diversity and on teaching pupils from diverse backgrounds. Following a qualitative research design, the empirical data were constructed through focus group interviews with preservice teachers attending a 4-year initial teacher education programme for compulsory school in Norway. The thematic analysis of focus group interviews yielded three main results, namely differences are individual and considered natural, diversity as a value and challenge, and belief in practice rather than theory. Results suggest that despite their appreciative views towards diversity, the preservice teachers seem to be having a dilemmatic position regarding whether they should treat every pupil the same or differently. Moreover, the results point to the significance of establishing coherence between theory and practice in initial teacher education regarding the preparation of preservice teachers for their work with diverse pupils. Keywords: initial teacher education, diverse classrooms, theory-practice coherence Lærerstudenters refleksjoner over undervisning og mangfold i norsk grunnskole Sammendrag Formålet med denne studien er å undersøke hvordan lærerstudenter i den fireårige grunnskolelærerutdanningen reflekterer over mangfold og undervisning av elever som har ulik bakgrunn. Studien er basert på et kvalitativt forskningsdesign, og data er konstruert ved hjelp av fokusgruppeintervjuer med lærerstudenter i den fireårige grunnskolelærerutdanningen. Den tematiske analysen ledet fram til tre hovedresultater: Forskjeller er individuelle og forstås som noe naturlig, mangfold som en verdi og utfordring, og vektlegging av praksis heller enn teori. Resultatene viser at til tross for deltakernes verdsetting av mangfold, opplever lærerstudentene dilemma når det gjelder hvordan de skal handle i praksis. Resultatene peker videre på betydningen av å etablere koherens mellom praksis og teori i lærerutdanningen for å forberede lærerstudentene for arbeidet med mangfoldige elevgrupper. Nøkkelord: lærerutdanning, mangfold i klasserom, teori-praksis koherens

show abstract

“…Me finn såleis at medvit og refleksjon om laeraren sine roller bidreg til konseptualisering og profesjonalisering av laeraryrket. I ei laerarutdanning der praktiske utprøvingar inngår i iterative syklusar, vil funna som me ser i Tabell 2, kunna nyttast som utgangspunkt for å etablera eit repertoar for utøving av ulike laerarroller (Klette, Hammerness & Jenset, 2017).…”

Section: Konklusjonunclassified

Lærarens roller - veksling mellom ulike lærarposisjonar i didaktisk praksis

Vangsnes

Økland

2018

ADNO

View full text Add to dashboard Cite

Laerarens roller -veksling mellom ulike laerarposisjonar i didaktisk praksis Samandrag Denne studien er ei oppfølging av ein tidlegare studie der det vart konkludert med at laerarrolla kan ordnast i tre hovudkategoriar: den styrande, den støttande og den tilbaketrekte laerarrolla. Dette er dynamiske roller eller posisjonar som pedagogen kontinuerleg vekslar mellom for å oppnå måla for laering og sosialisering. Problemstillinga i denne studien er å utdjupa karakteristikken av desse laerarrollene og laerarens didaktiske intensjonar med val av laerarrolle. Basert på nye data frå klasserom i grunnskulen der undervisningsmetodane dramaforløp og dramatisering vert nytta i fagundervisninga, gjennomfører me ein dramaturgisk didaktisk analyse av aktørane sine handlingar og kommunikasjon i klasserommet.Funna vert kategoriserte i tre didaktiske aspekt ved laerarrollene: i) laerarens posisjonering, ii) laerarens faglege bidrag og iii) laerarens samhandling og kommunikasjon med elevane. Våre funn viser at kvar laerarrolle har sine distinkte kjenneteikn, og at kvar rolle representerer bestemte intensjonar frå laeraren si side. Laerarens avveging mellom ulike undervisningsformer og det Biesta kallar undervisningas fleirdimensjonale føremål stiller såleis krav til laerarens profesjonelle dømmekraft.Kunnskap om desse kjenneteikna og intensjonane kan hjelpa laerarar og laerarstudentar med profesjonell planlegging og analyse av undervising, som korleis dei kan balansera mellom å setja seg sjølv i styrande, interaktiv eller tilbaketrekt posisjon i forhold til elevane si faglege tileigning; om dei vil leggja opp til undervising for elevane, saman med elevane eller ved elevane i samspel med kvarandre og andre laeringsmedium. Gjennom ei konseptualisering av laerarrollene ønskjer me å bidra til refleksjon omkring laerarpraksis og laerarutdanning for slik å utvikla diskursen rundt laerarprofesjonen. Nøkkelord: laerarrolle, klasseleiing, didaktisk intensjon, undervisningsdramaturgi, pedagogisk dømmekraftAbstract This is a follow-up study to an earlier study that explored teacher practice in which it was suggested that the teacher's role is best understood by considering three main categories of activities: the directing, the supportive and the distal teacher role.Based on new data from primary school classrooms, where the teaching methods process drama and dramatization are used in subject teaching, we perform a dramaturgic didactic analysis of the participants' actions and communication in the classroom.Our findings are categorized in three didactic aspects of the teacher role: i) the teacher`s positioning, ii) the teacher`s academic contribution and iii) the teacher`s interaction and communication with the students. Our findings highlight that each teacher role has its distinct, but sometimes overlapping characteristics and that each role represents certain teacher intensions. The teacher`s balancing of, on the one hand, the forms of teaching and on the other, what Biesta calls the multidimensional purpose of education places certain de...

show abstract

Established and evolving ways of linking to practice in teacher education: Findings from an international study of the enactment of practice in teacher education

Cited by 9 publications

References 29 publications

Läbilõikeline ülevaade üliõpilaste hinnangutest Tartu Ülikooli õpetajakoolituse õppekavade sidususele 2014.–2018. aastal

Läbilõikeline ülevaade üliõpilaste hinnangutest Tartu Ülikooli õpetajakoolituse õppekavade sidususele 2014.–2018. aastal

Preservice teachers’ reflections on diversity and on teaching diverse pupils in Norwegian compulsory school

Lærarens roller - veksling mellom ulike lærarposisjonar i didaktisk praksis

Contact Info

Product

Resources

About