Er det forskningsmessig interessant å koble data fra Medisinsk fødselsregister med data fra Kreftregisteret?

Abstract

Korrespondanse: Steinar Tretli, Kreftregisteret, Montebello, 0310 Oslo Telefon: 22 45 13 00 Telefax: 22 45 13 70 E-post: steinar.tretli@kreftregisteret.no SAMMENDRAGMedisinsk fødselsregister og Kreftregisteret inneholder personidentifiserbare data som via fødsels-nummeret kan kobles sammen innenfor de rammer som lovverket gir. Denne sammenkoblingen gir oss interessante muligheter til å studere fødselskarakteristikas betydning for risikoen for å få kreft senere i livet. På den måten vil vi også kunne få informasjon om hvilke mekanismer som er med å påvirke vår kreftrisiko. Det gir oss også muligheter til å studere hvilke konsekvenser kreftforekomst med påfølgen-de behandling kan ha både for senere svangerskap og barn som blir født.Per 2006 er det akkumulert 12 443 krefttilfeller blant de barn som er registrert i Medisinsk fødsels-register siden det ble etablert i 1967. Selv om dette er et betydelig antall krefttilfeller, er de fordelt på mange krefttyper, noe som har begrenset nytteverdien i kreftforskningen så langt. Imidlertid vil forskningsmulighetene øke med alderen til registeret. Også andre nordiske land har muligheter for slike koblinger, og til sammen gir dette unike muligheter til å gjennomføre interessant forskning.I denne fremstillingen gis en kort presentasjon av gjennomførte og pågående vitenskapelige studier basert på sammenkobling mellom data fra Medisinsk fødselsregister og Kreftregisteret. INNLEDNINGMedisinsk fødselsregister (MFR) fyller 40 år, og vi gratulerer med jubileet. Dette er en alder som i andre sammenhenger blir oppfattet som at man er blitt voksen og ferdig med den urolige etableringsfasen. Når det gjelder kreftforekomst derimot, er MFR svaert ungt. Likevel kan vi i denne artikkelen vise hvordan koblinger mellom MFRs og Kreftregisterets databaser har lagt grunnlaget for gode vitenskapelige studier. Avslutningsvis kommer vi med noen ord om fremtiden for den type forskning.Ett av punktene i formålsparagrafen til MFR er å "fremskaffe kunnskap om årsaksforhold som grunnlag for forebyggelse av sykdom". Gjennomsnittsalderen ved kreftdiagnose er ca. 70 år for menn og 69 år for kvinner, og mindre enn 1% av krefttilfellene diagnostiseres før 15 års alder. Kreft er derfor ikke det første man tenker på ved livets begynnelse. Imidlertid har bå-de arvelige forhold og gen-miljø-interaksjoner allerede i fosterlivet, vist seg å ha betydning for kreftforekomst mange tiår senere. Et eksempel på at en slik årsaks-forståelse ikke bare er av nyere dato, finner vi i F.G. Gades bok fra 1929 (1) I 1990 lanserte Trichopoulos (2) en hypotese om at brystkreft kan ha sitt opphav i fosterlivet. Dette utløste en rekke forskningsprosjekter som forsøkte å undersø-ke denne problemstillingen. Ett av problemene knyttet til denne forskningen er mangel på data om eksponeringer eller påvirkninger som kunne knyttes til svangerskapet eller det nyfødte barnet. Det er derfor karakteristisk at fødselsvekt og -lengde har blitt hovedvariabler i disse studiene. Det eksisterer for brystkreft per i dag mer enn 20 publiserte studier ...

Medisinsk fødselsregister som utgangspunkt for livsløpsstudier

“…Allerede i 1985 publiserte Gayle Windham, Tor Bjerkedal og Frøydis Langmark en studie av kreft-insidens i barnealder blant tvillinger og barn med medfødte misdannelser og lav fødselsvekt (9). Senere studier av helseeffekter i barnealder inkluderer kreft (10-12) og diabetes (13)(14)(15)(16)(17), se for øvrig egne artikler om MFR og henholdsvis kreft (18) …”

“…Dette temaet blir drøftet av Tretli og medarbeidere i dette nummeret av Norsk Epidemiologi (18). Til nå er det naturlig nok bare få eksempler på studier av kreft i voksen alder, og disse gjelder i første rekke testikkelkreft.…”