En norsk pilotstudie av helsesøstres oppfatninger av pasienters health literacy: helsefremmende allmenndannelse

Abstract

BakgrunnHelsesøstere har en sentral rolle som helsekommunikator overfor familier (Riley, Cloonan og Norton 2006). Helsesøstrene bør imidlertid vaere spesielt oppmerksomme på at enkelte målgrupper for helsekommunikasjonen kan ha vanskeligheter med å forstå og riktig anvende

Helsesøstres oppfatninger av mødres interaktive ernæringsfremmende allmenndannelse

“…Enkelte innvandrere har begrensete norskspråklige ferdigheter. Mangelfull kunnskap om helse-og ernaeringsbegreper er blitt antydet som mulig forklaring på hvorfor helsekommunikasjonen mellom innvandrermødre og helsesøstre under helsestasjonsbesøket kan bli lite vellykket (8,9). Disse individuelle ferdighetene og kunnskapene gjenspeiles i teori for begrepet «health literacy» (10).…”

“…I denne artikkelens forholder vi oss til følgende definisjon av health literacy (12, tekunnskapsbasert informasjon fra ulike kilder og aktivt anvende dem, samt å kunne kommunisere med helsearbeidere om sitt anliggende. Evnen til finne frem til riktig instans i helsevesenet for å få hjelp til sitt helseproblem, hører også til denne dimensjonen (9,10,12,17). En norsk studie viser at innvandrergrupper gjerne benytter legevakten for å få hjelp til ulike helseplager (18).…”

“…Basal dimensjon innen HL er funksjonell HL (FHL). FHL handler om lese-og skriveferdigheter og elementaere anatomiske og fysiologiske kunnskaper om menneskekroppen, som er nød-vendig for å kunne forstå og anvende helseråd (9,10,17). Flere internasjonale studier har vist at mange innvandrere har lavere FHL enn majoritetsbefolkningen (15,16).…”

“…Flere internasjonale studier har vist at mange innvandrere har lavere FHL enn majoritetsbefolkningen (15,16). De mest «avanserte» kunnskapene og ferdighetene innen HL anses å vaere kritisk HL (CHL), som dreier seg om å kunne kritisk vurdere og helseråd og avsendere av slik informasjon (9,10,12,17).…”

“…Dersom dette blir bekreftet ved fremtidige direkte INL-målinger, kan det tenkes at disse mødrene i liten grad forsøker å, eller kan, orientere seg om hva som regnes som et sunt kosthold, både for sitt barn og for dem selv, og at de heller ikke oppsøker instanser i samfunnet hvor de kan få veiledning om slikt (8). Konsekvenser av dette kan i verste fall bli feilernaering, over-eller undervekt og tilhø-rende sykdommer, både hos barn og mor (9,25,26).…”