Effectiveness of Multicomponent Nonpharmacological Delirium Interventions

Hshieh, Tammy T.; Yue, Jirong; Oh, Esther S.; Puelle, Margaret R.; Dowal, Sarah L.; Travison, Thomas G.; Inouye, Sharon K.

doi:10.1001/jamainternmed.2014.7779

Cited by 591 publications

(533 citation statements)

References 36 publications

Supporting

Mentioning

488

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…5 Perhaps most importantly for the affected person and their family, delirium can be a cause of significant distress. 6 Delirium is both common and dangerous, but current evidence suggests it is also preventable in about one third of cases, 7 hence the growing emphasis on the adoption of multicomponent delirium prevention interventions. Delirium prevalence is not bound by specialty 2 and crosses over to both hospital and community settings.…”

Section: About Deliriummentioning

confidence: 99%

Delirium: a guide for the general physician

Todd¹,

Teale²

2017

Clinical Medicine

View full text Add to dashboard Cite

Delirium describes a sudden onset change in mental status of fluctuating course. This is a state of altered consciousness characterised chiefly by inattention or lack of arousal, but can also include new impairment of language, perception and behaviour. Certain predisposing factors can make an individual more susceptible to delirium in the face of a stressor. Stressors include direct insults to the brain, insults peripheral to the brain or external changes in the environment of an individual. Delirium is varied in its presentation, and can be categorised by the psychomotor profile as: hyperactive type (overly vigilant, agitated, often wandersome), hypoactive type (sedate or withdrawn) or mixed types.

show abstract

Section: About Deliriummentioning

confidence: 99%

Delirium: a guide for the general physician

Todd¹,

Teale²

2017

Clinical Medicine

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…A recent metanalysis to evaluate available evidence on multicomponent nonpharmacological delirium interventions in reducing incident delirium and preventing poor outcomes associated with delirium, identified 14 high-quality trials published from January 1, 1999 to December 31, 2013, for a total number of 4267 patients. 56 Overall, the studies demonstrated significant reductions in delirium incidence (OR, 0.47; 95% CI, 0.38-0.58), with four randomized or matched trials reducing delirium incidence by 44% (OR, 0.56; 95% CI, 0.42-0.76). These results are even more striking considering that the multicomponent non-pharmacological interventions were also able to significantly decrease the rate of falls, and, although in a non significant manner, the length of hospital stay and the rate of institutionalization.…”

Section: Non-pharmacological and Pharmacological Prevention Of Deliriummentioning

confidence: 91%

Delirium as a marker of vulnerability in the elderly

2015

View full text Add to dashboard Cite

Delirium is the clinical expression of an acute cerebral dysfunction caused by various noxious insults. Its prevalence is very high in the elderly, especially in the hospital setting, and in geriatric patients it can be the clinical manifestation of almost every acute disease. Delirium is associated to a number of adverse clinical and functional outcomes, to a higher risk of cognitive decline, institutionalization, and short-and long-term mortality. It is thus necessary to increase the attention on this issue: in fact, it is clearly demonstrated that delirium can be prevented in a large proportion of cases.Delirium is not only a marker of patient vulnerability and clinical instability, but also an index of the quality of care and the efficiency of its organization. By systematically assessing the presence of delirium during the whole length of hospital stay, physicians may closely monitor the patient's clinical status. The aims of this review are to review the current clinical practice in delirium, focusing particularly on elderly individuals. The topics covered include epidemiology and outcomes, causes, clinical features and diagnosis, prevention and treatment. Finally, implications for clinical practice are discussed.

show abstract

“…Ikkje-farmakologiske tiltak er mest effektivt mot delirium (7). Aktiv realitetsorientering og roing av pasienten, systematisk bruk av pårørande, aktivisering på dagtid for å betre nattesøvnen, å kompensere for sansesvikt og korrigere fysiologiske avvik er gode tiltak utan biverknader som truleg vert for lite nytta.…”

unclassified

Delirium – framleis underdiagnostisert

Watne¹,

Wyller²

2018

Tidsskriftet

View full text Add to dashboard Cite

Helsepersonell kan for lite om delirium, og majoriteten av tilfella vert aldri oppdaga. No blir det arrangert ein internasjonal dugnad for å redusere forvirringa.14. mars 2018 har fleire internasjonale organisasjonar gått saman om å markere verdas deliriumdag, for å auke medvitet om delirium i helsetenesta og mellom folk flest (1). Når ein følgjer opp pasientar etter ei sjukehusinnlegging, er det mange som treng å snakke om at dei var forvirra under opphaldet. Mange plagast av at dei oppførte seg «dårleg».Delirium har tre kjenneteikn. Det representerer ei forstyrring i klarleik og merksemd som kjem brått og skuldast akutt somatisk sjukdom, skade, forgifting eller abstinens (2). Bruken av sentrale omgrep i deliriumdiagnostikken er drøfta i språkspalteartikkelen Hvordan beskrive delirium (3). Det er vår erfaring at omgrepet delirium vert nytta oftare no enn før. Men mange er ikkje medvetne om at alle dei diagnostiske kriteria må vere oppfylte. Etiketten delirium vert nytta om pasientar som er urolege, aggressive og vanskelege å handtere. Men dette er ikkje obligate kjenneteikn. Pasientar som har slike symptom, men utan at alle kriteria for delirium er til stades, har etter vår erfaring som oftast demensrelaterte åtferdsforstyrringar. På andre sida finst det pasientar som oppfyller alle kriteria for delirium, men som ikkje blir identifiserte som deliriske av di dei ikkje er urolege.Mange legar er vane med å vurdere om pasientane er vakne, klåre og orienterte (3). Gjer ein det systematisk, kjem ein godt i veg med deliriumdiagnostikken. Men i tillegg må ein vurdere pasientens merksemd. Det gjer ein enkelt ved undersøke om pasienten kan seie månadene i året eller dagane i veka baklengs (4).Det at delirium alltid skuldast ein akutt somatisk tilstand, har to viktige konsekvensar. For det første skal mistanke om delirium utløyse ei systematisk leiting etter årsaka. Delirium kan vere det einaste eller i alle høve det mest dramatiske symptomet. Til dømes vil god diagnostikk av delirium gjere identifisering av sepsis med hjelp av qSOFA (Quick Sequential Organ Failure Assessment) meir presis (5). For det andre er det slik at dersom ein etter grundig utgreiing ikkje kan finne nokon utløysande årsak, ja så har ikkje pasienten delirium. Då lyt ein sjå etter andre årsaker til endra åtferd.

show abstract

Effectiveness of Multicomponent Nonpharmacological Delirium Interventions

Cited by 591 publications

References 36 publications

Delirium: a guide for the general physician

Delirium: a guide for the general physician

Delirium as a marker of vulnerability in the elderly

Delirium – framleis underdiagnostisert

Contact Info

Product

Resources

About