Diskursive analyser som kritisk korrektiv av barnevernet i praksis

Abstract

I denne artikkelen belyser jeg hvordan diskursive analyser kan anvendes som et kritisk korrektivav barnevernet i praksis. Barnevernet har som en viktig oppgave å vurdere risiko,normalitet og avvik hos barn og foreldre, eller avgjøre hva som er bra og ikke bra for barn.De må bestemme hvem som skal få hjelp, og hvilke hjelpetiltak barnet er mest tjent med. I denne prosessen vil det foregå en klassifisering av foreldre og barn, et kategoriseringsarbeid som kan få utilsiktede konsekvenser. Ved hjelp av diskursive analyser kan man sette fokus på hvordan språkbruk bidrar til å konstituere praksiser, posisjonere individer/aktører, konstruere virkeligheter og skape identiteter. Diskursive analyser kan bidra til å skape oppmerksomhet mot de kategoriene som lever i feltet, og bevissthet om konsekvenser av barnevernets diskursive praksisformer. De kan være viktige redskap for å skape et fundament for refleksjonsarbeid i barnevernsfeltet.

Bruk av Kvalitative Case-Studier i Evalueringer av Barnevernsprogrammer

“…Ut i fra en funksjonell beslutningsteori (Enderud, 2003;March, 1995) Innenfor barnevernet har utviklingspsykologien dominert og man vaert opptatt av å studere enkeltindivider og omsorgsrelasjoner og i liten grad trukket inn omgivelsene rundt barnet som den utvidede familie. De nye utredningsmalene og importerte metoder utestenger bredere og kontekstforankrede forståelser av familiesituasjoner og fungerer normativt styrende for beslutninger som fattes i barnevernet (Juul, 2010). Krogstrup (2011) påpeker at dette gjelder generelt innen offentlig sektor hvor de herskende styringsredskapene dreier seg om å kvantifisere prosesser uten at det er dokumentert at gode prestasjonsmålinger også er uttrykk for tilsvarende gode effekter.…”