Det Identitetsløse Menneske Etter Modernismen Og Postmodernismen: Noen Eksempler Fra Nordisk Litteratur

Abstract

ABSTRACT. The author of this article attempts to show how the theme of lack of identity figures in Scandinavian literature of the recent decades, especially in postmodernism, and partially also later. The absence of identity was a considerably frequent theme in modernism. According to many modernists the lack of identity was characteristic of the people of the twentieth century, and modernists usually regarded this phenomenon as tragic. This changed in the 1960s. Some modernist writers of the 1960s began to view the absence of identity in a more conciliatory way: their works featured a greater acceptance for the idea of an individual with no core. This movement away from the tragic conception toward a greater acceptance forms an important line of development in later Scandinavian literature. The article discusses a few selected texts which illustrate this development. The examples include texts by Hans-Jørgen Nielsen, Dag Solstad, Peter Høeg and Erlend Loe.Det var egentlig ikke i det 20. århundrets litteratur at idéen om det identitetsløse menneske først ble tatt opp, som mange kunne forestille seg. Den går egentlig langt tilbake. Om man skulle nevne minst et eksempel fra nordisk litteratur fra 1800-tallet, ville det vaere ganske naturlig å anføre Henrik Ibsens drama Peer Gynt fra 1867 der denne idéen er legemliggjort i hovedpersonen og understreket med et velkjent bilde av en løk uten kjerne. Men det er helt klart at mangel på identitet først ble et utbredt emne i det 20. århundret, spesielt i den litteratur som vi kaller for modernistisk, eventuelt avantgardistisk. Ifølge mange modernister var det nettopp identitetsmangelen som kjennetegnet det 20. århundrets menneske, og modernistene betraktet vanligvis dette fenomenet som tragisk.